Velkommen til Trainor Forumet

Noen som kjenner kravene til design og funksjon av TSHH trip på EX heatere?

Sitter å kikker på tegningene til en Heater som kun har ekstern elektronisk overvåking via temperatur transmittere. Ingen lokal TSHH inni heateren.

Har vært vant til at EX HEatere har lokalt montert TSHH innebygget. Som sørger for å bryte spenningstilførslen.

Og at TSHHen må manuelt resettes i felt etter tripp.

Trodde det var et krav, siden jeg har sjekket mange EX heatere som har virket sånt.

ATEX sertifikat nevner ingenting om dette.

X i sertifikatet nevner noen betingelser til spaceheater ol. Men sier ikke noe om TSHH.

Er heater med kun ekstern elektronisk TSHH trip en god nok løsning?

Vil egentlig tro det siden leverandør har bygget det sånt.

Men trodde egentlig lokal montert TSHH var et designkrav. Siden elektronisk utstyr kan feile på flere forskjellige måter avhengig av utstyr, og kanskje ikke trippe.

Hei

Ser det er flere tråder rundt TN-C/S og kortslutningsstrøm, men føler fortsatt jeg er usikker på framgangsmåten på en eksamen.

Denne Trainor tråden slår fast at det er vanskelig med manuelle beregninger for TN nett, eneste aktuelle alternativet for å sjekke vern/kabel er "Tabeller fra vernleverandører, som angir maksimal lengde for momentan utkobling, ved valgt tverrsnitt og type vern,"

I montørhåndboka s.148 (NEK400:2010) står det en slik tabell. Hvilken Ikmin skal benyttes når vi får oppgitt (ELE3002 v22 eksamen) ?

Tekniske data:
• TN-C/S: 400/230 V
• Ik3pmaks = 8,0 kA
• Ik1pmin = 1,3 kA

Det står ikke spesifikt, men går ut i fra at dette er verdier for inntaket og ikke i hovedfordelingen. Det er det som er vanlig, i tillegg har vi ikke valgt OV og kabel mellom TKS og sikringsskapet (SS).

Så skal vi ta utgangspunkt i at vi har 0,5kA Ik1pmin i SS? Da får vi benyttet tabell i MHB til å sjekke vern/kabel til kurser.

Tabellen går opp til 6mm², hva om vi har større enn dette? Notere at vi må sjekke med f.eks. FEBDOK?

Hei,

Jeg har i oppgave å rehabilitere et eldre ventilasjonsaggregat. Tilkoblet samme system er det to viftepropellmotorer som er styrt av en turtallsregulator. Motorene har en effekt på 0,070 kW og trekker 0,33 A hver. Turtallsregulatoren er styrt av en kontaktor med en automatsikring foran.

I dokumentasjonen fra leverandøren av turtallsregulatoren står det at regulatoren har innebygd "termisk beskyttelse med automatisk gjeninnkobling". Jeg ser at det ikke finnes et eget motorvern for viftepropellene, og jeg er usikker på om den termiske beskyttelsen i turtallsregulatoren er tilstrekkelig i henhold til forskrifter etc, eller om det er nødvendig med et separat motorvern. Jeg ønsker også å vite hvor i relevante forskrifter eller normer jeg kan lese om dette, slik at jeg kan forsvare beslutningen min.

Takk for eventuelle svar!

Etter det jeg kan se i FSE, kommer det ikke frem en konkret definisjon på "arbeid nær ved". Ved å lese i NEK EN 50110:2023, punkt 3.4.5, kommer det frem at arbeid nær ved er når man er innenfor "nær-ved-området", altså innenfor sikkerhetsavstanden. I FSE står det derimot at man ikke kan komme innenfor sikkerhetsavstanden: "Avstand som angir personellets nærmeste tillatte arbeidsposisjon fra anleggsdeler
og omgivelser som befinner seg på et annet spenningsnivå enn personellet" (FSE §5, definisjoner).

Hva er da definisjonen på arbeid nær ved spenningssatte deler? Vil det være arbeid nær ved hvis man er 50m, 100m eller mer ifra en HS-luftlinje?

Tenker å kjøpe disse til himling i et gammelt hus hvor takhøyden er 270 og himlingen ikke er særlig senket. Så har ikke mulighet til spotkasse. Trenger denne takspotten en spotkasse?

https://www.lightup.no/product...

Hvilken type gass detektor er anbefalt å bruke ved batteri banker (UPS systemer) med litium batteri?

Jeg har vedlikeholdsfrie batterier, men har hørt at de kanskje trenger vedlikehold. Er dette riktig?

Vil et batteri som lades til 80% tåle flere ladesykluser enn et batteri som lades til 100%? Og eventuelt hvor mange flere ladesykluser?

Vi har mange OPzS batterier for blant annet styrestrøm til kontrollanlegg. Om vi kontrollerer celle/batterispenning jevnlig og kjører kapasitetstest med et gitt intervall, er det allikevel viktig å kontrollere syrevekt? Og hvorfor i så fall?

Webinar 5 desember 2024 - har du link til dette?