Automasjon

I vårt fagteam diskuterer vi hvordan man identifiserer kaskade og foroverkobling i et P%ID.

En av oss mener at man ofte bare tegner kaskade med et instrument (en regulator) i P&ID-skjema og at man da må tolke det nærmere for å se om det er kaskade eller forover-/forover- og tilbakekobling. Den andre mener at kaskade alltid skal tegnes med to instrumenter (to regulatorer), og at hvis det bare er en regulator, så er det ikke kaskade.

I tillegg mener nr.1 at foroverkobling som regel kommer fra en forstyrring som vi ikke har kontroll på, mens i kaskade ligger slave-sløyfen og føler på pådraget. Nnr.2 mener dette ikke er en regel…

Kan dere hjelpe oss å avslutte denne diskusjonen?

Hei

Jobber med en oppgave i forbindelse med at jeg går Elkraft på teknisk fagskole.

Jeg legger ved oppgaven her, samt vedlegg:

Oppgave 2.

Finn virkningsgraden på motoren både ved Y og Δ - kobling. Har du noen tanker om hvorfor det er forskjell mellom disse?

Oppgave 3.

Finn størrelsen på den totale reaktive effekten som motoren vil trekke fra nettet under merkedrift.

Oppgave 4.

Hvorfor og hva bruker motoren den reaktive effekten til og vil belastningen (P) påvirke det reaktive effekttrekket?

Oppgave 5.

Gjør en beregning og finn ut hvilken kondensatorstørrelse som gir best mulig effektfaktor. (0 fasevinkel)

Vi har en femtrinns kondensator, der trinn 1=10µF, trinn 2=20µF osv. Vi skal sjekke om denne kan brukes til å fasekompensere motoren.

Oppgave 6.

Når vi fasekompenserte på labben så koblet vi kondensatorbatteriet i Y eller Δ. Redegjøre rundt hvorvidt én koblingsmåte fremfor en annen vil påvirke kondensatorstørrelsen du vil bruke, Vis ved beregninger

Oppgave 7.

Hvilket strømtrekk fra nettet vil du nå forvente å måle?

Hvilken strøm kan du forvente å måle inn til kondensatorene?

Finn også ut hvilken effektfaktor du nå forventer å ha på strømtrekket fra nettet.


Såvidt jeg har kommet fram til er den reaktive effekten i Y kobling 1239VAr og i trekantkobling 1253VAr.

For å kunne oppnå en cos phi på 1 i stjernekobling trengs en kondensator på 24,64 micro farad, og i trekant kobling en kondensator på 75,41micro farad, etter mine beregninger.


På kondenastorbatteriet er nærmeste verdi 20- og 60 micro farad, som jeg tenkte å bruke, da vil anlegget være litt underkompensert (som er bedre enn overkompensert etter hva jeg skjønner). Det utgjør ca. 20% underkompensert i begge tilfeller.

Så til spørsmålet mitt:
Hvordan løse oppgave 6 (og for så vidt også oppgave 7)?
Har gjort alle beregningene i de forestående oppgavene med utregninger i både stjerne- og trekant-kobling, men har null erfaring med kondensatorbatterier, og finner ingen formler for hvordan å kunne regne ut/bedømme hvilken som skal velges.

Har ikke tatt stilling til om motoren bør kobles i stjerne eller i trekant kobling ennå, men leste et sted at kondensatorbatteriet ofte kobles likt som motoren.

Er det noen som kan hjelpe meg på vei her?


På forhånd, tusen takk.

Hei noen som har en tegning liggende av portstyring som kan styres fra både inne og ute. Det skal varsles med en signallampe når porten går og som skal varsle i 15 sekunder etter at motoren slutter å gå.

Takker for svar

Hvordan lager man styrestrøm skjema for Automatisk dreieretning?

Vet det må inn et tidsrele, ett eller to?

Vet alt som skal være med, men får det bare ikke til.

Det skal og være lys for start av hver dreieretning, lys for klar for drift og et lys for motorvern utløst.

Dersom en bruker namur sensor som feks endebryter så er det enklere i et live system å måle spenning over sensoren. Dersom det er 8.2 feks som spenning når den ikke detekterer noe, vil du da se en endring i spenningen når den detekterer metall?

Hva er den tillate prosenten i spenningsfall på en elektrisk motor?

Hei, har et spørsmål om fargekoder i et automatisk anlegg. Hva er standarden i dag med bruk av lysvarsling om en maskin. Tenker da med om en maskin har stoppet, er i nødstopp og om den er i drift o.s.v

Kunne dere lagt inn kilde på dette om det finnes noe konkret?

Takk for svar på forhånd.

Skal ha eksamen(vg3 elektro) hva er viktig?

burde jeg ha noe oppsett? i så fall hva?

hva er viktig og øve på?

hva er ikke så viktig og øve på?

Setter pris på alt av svar

Hei,

Jeg har i oppgave å rehabilitere et eldre ventilasjonsaggregat. Tilkoblet samme system er det to viftepropellmotorer som er styrt av en turtallsregulator. Motorene har en effekt på 0,070 kW og trekker 0,33 A hver. Turtallsregulatoren er styrt av en kontaktor med en automatsikring foran.

I dokumentasjonen fra leverandøren av turtallsregulatoren står det at regulatoren har innebygd "termisk beskyttelse med automatisk gjeninnkobling". Jeg ser at det ikke finnes et eget motorvern for viftepropellene, og jeg er usikker på om den termiske beskyttelsen i turtallsregulatoren er tilstrekkelig i henhold til forskrifter etc, eller om det er nødvendig med et separat motorvern. Jeg ønsker også å vite hvor i relevante forskrifter eller normer jeg kan lese om dette, slik at jeg kan forsvare beslutningen min.

Takk for eventuelle svar!

Hei

Skal ha to dreieretningsvendere der den ene styrer to motorer og den andre styrer en motor og lurer på hvor stor kontaktor jeg må ha.

Motor info:

Motoreffekt [KW]: 0.25

Motorfrekvens: 50

Motorspenning 230/400 D/Y-kobling

Merkestrøm: 1.26 / 0.72

Cos phi: 0.66

Til den første dreieretningsvenderen der to motorer skal kobles inn er det nok med en schneider kontaktor som er merker med 9A? eller burde jeg velge en annen?

Til den andre dreieretningsvenderen der bare en motor skal kobles burde det vere tilstrekkelig med en kontaktor merket med 9A?

Når det kommer til valg av sikring vil en 16A C sikring vere stor nok eller burde jeg gå litt høyere? alle motorene går inn på den samme sikringen.

For fremtiden, hva burde jeg se etter og passe på med valg av rett størrelse på kontaktor og sikring i henhold til motorer. Sikringen må vel vere dimensjonert for startstrømmen til motorene?

På forhånd tusen takk for svar!