Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Jeg skal prøve å befatte spørsmålet kortest mulig. I anlegg som inneholder «kritisk» utstyr, og man velger installasjonsmetode etter avsnitt 411.6.2.2.3 overvåking etter 411.6.6, kursen er omfattet av et IK-system og rutiner for utbedring av feil, så kan man etter veiledningsteksten finne størrelse på jordfeilvernet Ia = Un/(Ra+Rb) for 2. jordfeil. Der Un er linjespenningen, slik sett får en relativt høy verdi.

Dersom man legger avsnitt 531.2.3.6.3.2 punkt b) til grunn, så er In = 50V/Ra noe som gir en langt lavere verdi, selvfølgelig avhengig av hvor stor Rb man legger til grunn i 411.6.2.3.3

Det står under veiledning til 411.6.2.3.3 at Rb er overgangsmotstanden for jordelektrode i en annen installasjon tilknyttet distribusjonsnettet, og kan fastsettes i samsvar med NEK 400-5-53 avsnitt 531.2.3.6.3.2 basert på en antagelse om maksimal lekkasjestrøm i distribusjonsnettet se avsnitt 6.4.3.7.1 c)

Her blir jeg litt forvirret om hvilket avsnitt som er riktig å bruke for valg av JFB ved 2. jordfeil, og om dette kan forklares på en enklere måte?

I veiledningen til FSE §10 er sikkerhetsbarrierene til "nær ved"-arbeid definert som personlig beskyttelse og anleggsbeskyttelse. Hva er disse barrierene konkret?

I FSE §17 stilles det krav til markering av sikkerhetsavstand og etablering av avskjerming og/eller avsperring. I et tenkt tilfelle da - med arbeid i et rom med åpen høyspenning på trafo - vil sikkerhetsavstanden være personlig beskyttelse, mens etablering av en avsperringsbukk på sikkerhetsavstanden er anleggsbeskyttelse?

Og et annet eksempel: kobling i lavspenttavle med åpne strømførende deler. Der blir ofte barrierene gjengitt slik:

1. personlig verneutstyr som AUS-hansker, visir + annet nødvendig verneutstyr fastsatt av AFA

2. Etablering av avskjerminger + bruk av isolert verktøy

Hvor kommer sikkerhetsavstanden som kreves i FSE §17 inn her? Er det avskjermingene som er "sikkerhetsavstand"? Disse avskjermingene må vel gjerne monteres AUS, så er det ikke egentlig da arbeid på frakoblet anlegg og ikke arbeid nær ved etter at avskjerming er etablert?

Hei.

Har et TN-anlegg på industri hvor det har oppstått et spørsmål i forhold til NEK400 514.3.2, Nøytral- eller midtpunktsledere skal merkes med BLÅ farge langs hele lederens lengde.

1. I et anlegg er det benyttet en 4 leder kabel med fargene blå, sort, brun og hvit. Denne kabelen går til en to polt bryter med lederne blå og brun på primær siden, og fargene hvit og sort på sekundærsiden. N-leder vil da være hvit etter lysbryterens brudd som viderekobles til en lampe via tavlen (vedlegg). Skal den hvite lederen i dette eksempelet da også være merket blå frem til lampen? I så fall vil det være 2 ledere i samme kabel som er merket med blå. Kan dette da krympes på? Eller er det tilstrekkelig at den er blå frem til første brudd?

Hvilke grenseverdier for spenning, frekvens og vinkel er det normalt at et vern stilles inn med, for at effektbryter skal frigis for innkobling mot en avgang som har produksjon. Gjelder 22kV høyspent distribusjonsnett.

Hei!

Jeg jobber offshore som elektriker (har både ETO og gruppe L). Har hatt et ønske om å starte et ENK-foretak eller AS, for å leie meg ut til en godkjent el-virksomhet på land i friperioden.

Møter på utfordring fra to bedrifter, som mener på at de ikke har lov til å leie meg inn, ettersom at jeg selv ikke er installatør. De hevder også at det ikke har en betydning at det er de som står ansvarlig for samsvarserklæring og annen dokumentasjon til kunde.

Har dere noen mulighet til å veilede meg her på hva som er lov og ikke, og henvise til gjeldende forskrifter?

På forhånd, tusen takk!

Har fått avvik på installasjonsarbeid på nyinstallasjon av bolig. Nek400:2022...

Følgende avvik:

1. Maks innstilt strømverdi for elbil lading kom ikke frem av kursfortegnelse, ref Fel §32.

Basert på avsnitt 32 i Fel så kan jeg ikke se at dette er ett absolutt krav? Ladestrømmen begrenses uansett ift størrelsen på vernet. Så hvorfor blir dette ett avvik og er det relevant eller skriver DLE avvik for å skrive avvik??

2. Kabellengder var ikke oppgitt på kursfortegnelse.

Første gang jeg ser avvik på dette, er det normal praksis eller krav til å oppgi lengder? Ved sluttkontroll av anlegget så blir lengdene kontrollert som ok ift målinger. Kan det eventuelt dokumenteres bort?

Hva tenker dere?

I Renblad 4002 (versjon 3.6.2) under kapittel 6.1.1 Målerledninger/Måleromkobler stilles følgende krav:

For spenningskretsen skal det anvendes 1,5 mm² flertrådet eller mangetrådet (PN/RK eller tilsvarende) ledning. Spenning til måleutstyr skal alltid hentes fra samme tavle/nett/transformatorkrets som det anlegget måleutstyret skal måle.

Hva er grunnen til at Ren stiller krav til akkurat 1,5 mm², og at nettselskap gir avvik når det er fremlagt 2,5 mm²?

(Jeg er klar over at spørsmålet ikke er direkte relatert til tekst fra forskrift/standard)

Hei,

Vi har ett spørsmål på et prosjekt vi ikke har tenkt på før. Dette gjelde IP graden på plast pakknipler og overganger. Kunden krever spesifikasjoner på at produktet er godkjent med IP mot utstyr. Har sent spørsmål til fabrikant, og dette er svaret vi fikk:

"Når det gjelder utvidelser og reduksjoner, er det ingen produsenter som oppgir IP-grad for disse komponentene.

Så vidt meg bekjent omfattes de heller ikke av testkravene i IEC 60529, slik kabelnipler gjør.

Dette betyr ikke at man ikke kan oppnå en høy tetthetsgrad, men at produktet i seg selv ikke er IP-testet.

For å sikre best mulig tetthet mot underlaget anbefales alltid bruk av flatpakning mellom utvidelsen og kapslingen – spesielt dersom IP-grad er viktig i installasjonen.

Mao vi kan ikke oppgi noen IP grad til dere da ikke produktet er testet for det."

Er det noen annen godkjenning med tanke på antall gjenger og IP likt som med EX?

Vi har ein diskusjon knytt til eit punkt i ein el-kontrollrapport (TG2) der det er påpeikt manglande utjevning av vassrør.

Situasjonen er som følgjer:
Det er eit synleg strekk på om lag 1,5 meter med kobberrør, plassert i ein gang mellom dyrerom. Røret kjem frå rør-i-rør (plast) og går over i kobber før sjølve blandebatteriet. Det er ikkje etablert utjevningsforbindelse til dette røret.

Kontrollrapporten viser til FEL § 19 – jordingsanlegg, med merknad om at utjevningsforbindelse til framand leidande del (vassrør) manglar.

Spørsmålet vårt er:
Er det krav om utjevning av dette kobberrøret når det synlege, leidande strekket er relativt kort (ca. 1,5 m), og det ikkje er andre samtidige berørbare leidande delar i nærleiken?

Vi er spesielt interessert i:

• korleis kravet til hovudutjevning skal tolkast i eit slikt tilfelle
• om vurderinga av samtidig berørbare delar / «vingespenn» har relevans her
• om lengde og plassering av røret kan gi grunnlag for å vurdere at utjevning ikkje er nødvendig

Ønskjer innspel med referanse til FEL / NEK 400 og eventuelt praksis frå tilsyn eller kontroll.

Hei,

Jeg ønsker innspill om valg av vern for luft-til-luft varmepumpe (Mill Compact Pro WiFi 5200W) på egen kurs i et 230V IT-anlegg. Jeg opplever at praksis varierer, og at det tolkes litt ulikt hva som er hensiktsmessig og forskriftsmessig.

For ordens skyld: Jeg har kompetanse innen elektronikk, mekanikk og teknikk, men jeg er ikke elektriker. Det arbeidet jeg gjør selv vil kun være det som utførende elektriker samtykker til at jeg kan gjøre som forberedelse. Målet er å innhente tilbud og samtidig forstå hva jeg bør be om — og jeg ønsker også å lære mer om dette fordi det interesserer meg. Jeg synes også det er greit å opplyse om jeg har fått bistand av ChatGPT til å både finne ut av dette samt til å formulere dette innlegget. Å finne ut av dette på egen hånd ble virkelig både interessant og uoversiktlig da ChatGPT og Google Gemini begynte å krangle om denne problemstillingen, med veldig tung argumentasjon og motargumentasjon. Derfor endte jeg opp her hos dere fagfolk med problemstillingen i stedet! Her er saken:

Dette er et bygg som er registrert hos kommunen som næringsbygg fra 1973 (det har vært en slags vaktbod med stor garasje hos forsvaret), men bygget brukes nå som privat fritidsbolig (50kvm oppholdsdel + 80kvm garasje med Leca-vegg som skille). Dette nevnes i tilfelle at det kan påvirke hvilke krav som stilles for installasjonen. Varmepumpen vil få egen kurs fra en underfordeling i garasjen, ført gjennom yttervegg fra garasjen og vil bli koblet via servicebryter utendørs direkte uten stikk før VP.

Jeg har inntrykk av at enkelte elektrikere legger varmepumper i IT-nett uten jordfeilvern (kun MCB) for å unngå uønskede utkoblinger fra inverter/EMC-støy. Samtidig oppfatter jeg at andre elektrikere legger vekt på at jordfeilvern skal brukes, men da i en egnet type — gjerne Type F eller B for å sikre stabil drift. Jeg forsøker derfor å forstå når den ene eller andre løsningen anses faglig riktig.

I Mill-pumpens installasjonsmanual finner jeg kun krav om separat bryter/sikring for frakobling, uten spesifikk omtale av jordfeilvern. På andre varmepumpemodeller har jeg sett formuleringer som kan tolkes som advarsler mot bruk av enkelte vern (typisk Type A). Dette gjør meg usikker på hvordan produsentens dokumentasjon skal vektes mot FEL § 16 og NEK 400.

Når vurderes det faglig akseptabelt å bruke kun MCB (uten jordfeilvern) på varmepumper i IT-nett?

Når anses det nødvendig eller anbefalt med jordfeilvern, og hvilken type (A / F / B) gir mest stabil drift i praksis?

Hvordan vurderer dere produsentmanualer som fraråder, ikke omtaler, eller er uklare om JFB?

Kom gjerne med erfaringer om:

– har Type F gitt færre problemer enn A?

– når har Type B vært nødvendig?

– har jordfeilvern ofte medført driftsproblemer for LLVP i IT-anlegg?

Jeg ønsker å forstå hvilke løsninger som anses trygge, forskriftsmessige og teknisk stabile for varmepumper i 230 V IT-anlegg — slik at jeg kan bestille riktig arbeid og være en bedre informert byggherre:)