Koblingshuset er utformet slik innvendig at det ikke er plass til å avmantle kabel inni huset. Dette er jo egensikre kretser, og spørsmålet er om det kan brukes gland hvor man avmantler kabelen i gland'en i stedet for å bruke through-gland som er mest vanlig. Dette for å spare plass inni "huset".

Vi snakker sone 2, men det brukes sone 1 utstyr

Det skjer fra tid til annen at installasjoner bygges om fra 230V IT til 400V TN. En problemstilling man ofte kommer opp i er at man mangler én leder i stigekabler.

Mitt spørsmål gjelder stigekabler mellom frittstående bygg.

For å illustrere så tar jeg utgangspunkt i et frittstående lagerbygg som er forsynt med 230V IT fra nettselskapet med en TFXP 4g95mm2 AL. Lagerbygget forsyner også en frittstående garasje, plassert 50 meter unna lagerbygget. I dag går det en TFXP 4g50mm2 AL fra hovedfordelingen i lagerbygget og til den frittstående garasjen.

Nettselskapet skal oppgradere til 400V TN. Tilførselskabelen fra nettselskapet beholdes, men hovedtavlen skiftes ut til 400V TN-C-S, med en egen PEN-skinne i tavlen.

Så til spørsmålet... Kan tilførselskabelen til den frittstående garasjen beholdes? Det vil si at man altså kjører TN-C frem til fordelingen i den frittstående garasjen? 3 polet vern etableres i hovedtavlen, og PEN-leder tilkobles PEN-skinnen. I den frittstående garasjen etableres en ny tavle med PEN-splitt (TN-C-S).

Gitt en god risikovurdering, dokumentasjon og merking - så ser jeg ingen ting i NEK 400 eller FEL som forbyr en slik løsning. Det er allment kjent at man ikke skal lage nye PEN-splitter i et TN-S anlegg, men siden beskyttelseslederen i tilførselskabelen tilkobles direkte til PEN-skinnen i hovedfordelingen, så lages det ikke nye PEN-splitter i serie.

Bakgrunnen for at jeg så tydelig spesifiserer frittstående bygg med 50 meters avstand er at da er det ikke fare for sirkulerende jordstrømmer, noe som kunne vært en utfordring i dette tilfellet.

Er jeg helt på ville veier? Ønsker gjerne kommentarer og henvisninger til NEK400 og/eller FEL dersom det er noe jeg har oversett eller ikke tenkt på.

For å spisse eksempelet litt... så kunne man tenkt seg at man skulle ha solceller på den frittstående garasjen, og derfor kjørte med 3P vern og ubrutt N-leder. I praksis blir dette akkurat det samme, bare at PEN-splitten vil være i hovedbygget og ikke i garasjen. Bare en interessant tanke :)

Jeg har erfaring fra prosjektering av distribusjonsnett, og nettselskapene leverer jo 400V TN-C selv til rekkehus som ligger inntil hverandre - og har sammenkoblet jordelektrode - uten at dette skaper store problemer. Så vet jeg godt at nettselskapene leverer forsyingsanlegg iht. FEF - og at dette er litt annerledes enn FEL/NEK400... men i praksis så ser jeg ikke forskjellen :)

Håper noen kloke hoder vil kaste seg på med gode kommentarer :)

Hei,

Jeg har et spørsmål rundt praksis for spenningskontroll av LFK ved arbeid på høyspenningsanlegg.

Situasjonen er som følger:

LFK utfører frakobling og sikring mot innkobling, og klargjør anlegget før melding gis til LFS. Endepunktsjord skal ikke etableres. Det er LFS som skal overta anlegget og etablere arbeidsjord.

Spørsmål:

Skal LFK i en slik situasjon foreta en spenningskontroll før melding gis til LFS selvom endepunksjord ikke etableres.

Eller er det tilstrekkelig at spenningskontroll utføres av LFS etter at melding er gitt fra LFK som en del av etablering av arbeidsjord.

På forhånd takk for svar!

Hvordan er kravet i NEK 400:2022 når det gjelder kabler fra sentralisert sentral til nødlys som føres gjennom flere brannceller?

Slik jeg leser punkt 560.9.2 står det:

«Dette skal oppnås ved å benytte funksjonssikre kabler, som detaljert i 560.8.1 …»

Min tolkning er derfor at det skal benyttes funksjonssikre kabler i henhold til beskrivelsen i 560.8.1, og da spesifikt kulepunkt 2. Etter denne forståelsen kan ikke løsningene beskrevet i kulepunkt 1 og 3 benyttes siden 560.9.2 spesifikt skriver "funksjonssikre kabler". Stemmer dette?

I NEK 400:2018 kunne man ut ifra 560.9.1 velge ledningssystem basert på alle tre kulepunktene i 560.8.1, for eksempel bruk av sprinkling av føringsveien.

Hei, har noen spørsmål:

Når kom krav til:

Spørsmål 1:

Merking av spenningstype og spenningsnivå på fordelingEller innvendig om det er for sakkyndig

Spørsmål 2:

Når kom egentlig krav til merking av instruert eller sakkyndig for betjening av fordelingen

Spørsmål 3:

Tolkning 3

Kan man ha et 40A vern foran en lader som det står 32A på uten eget overstrømsvern internt.

Spørsmål 4:

Stemmer det at bryter med lys til VVB ikke er anbefalt?

Hei

Vi bygger en nettstasjon rom i bygg. Det er ikke innmontert HS celler men trafoer står der uten tilkoblinger. Vi trer inn 4 sett med høyspentkabler som er smukket, de ligger smukket i nærheten av skjøtehull i andre enden. De ligger ikke i trase med spenningsførende kabler. Må vi da kortslutte kabeltampene?

Har en 200 kW motor der jeg måler 12 A lekkasjestrøm. Det er en direktestarter, 400V IT. Ved isolasjonstest måler jeg ingen feil, OL. Bruker en Fluke AC Leakage Current Clamp (369 FC)

Noen som vet hvorfor jeg får så høye måleresultater med isolasjonstester?

Hei,

Har bakgrunn fra automasjon og har støtt på en nøtt på hjemmebane.

Huset er 13 år gammelt. Vi kjøpte det i 2022.

Fikk installert elbillader i fjor sommer av godkjent installatør.

Opplevde nylig et branntilløp i sikringsskapet.

Dette skjedde på matesiden i en sikring til ventilasjonen.

Det var en leder terminert i koblingen som tok fyr. Dette førte til smeltet isolasjon på lederen og samleskinne/sikring ble deformert.

Sikringen var montert på øverste skinne, og lederen var ca. 10–15 cm lang.

Den nye kursen til elbillader ble montert på nederste rekke. Kabel ble trukket fra hus til garasje.

Jeg er nå i dialog med opprinnelig installatør av huset. De mener de ikke kan klandres for forholdet, og peker på:

- manglende vedlikehold (elkontroll/termografering)

- at senere arbeid (elbillader) kan ha påvirket koblingen, kombinert med termiske sykluser/creep

Min egen vurdering er at koblinger i sikringsskap i bolig normalt skal være varige, og at slik varmgang ikke uten videre oppstår uten en underliggende svakhet i kontaktforbindelsen.

Så langt jeg kunne se innebar ikke installasjonen av elbillader håndtering av den aktuelle lederen/tilkoblingen.

En mulig forklaring jeg har diskutert med kompiser/bekjente som har bakgrunn fra elektro:

- tilkoblingen har vært ikke blitt trukket med moment ved installasjon

- dette har fungert i mange år

- økt samlet belastning etter installasjon av elbillader har ført til økt termisk belastning i skapet

- termiske sykluser har forverret et allerede redusert kontakttrykk

- og dermed utløst varmgang nå

DLE var på banen og tok elkontroll av huset, de kommenterte kun muntlig hva de mente hadde skjedd, men ønsket ikke å bli sitert på dette.

Deres teori underbygger min mer enn installatør sine utspill.

Jeg har selv utført enkle visuelle kontroller ihht sjekkliste i dokumentasjon, men er usikker på om tidligere eier har gjennomført det samme eller tatt termografering/ettertrekking.

Min erfaring er fra industri, der kan det være rutiner for ettertrekking der hvor det er særs høy belastning/mye vibrasjon.

Har aldri opplevd at enkle vern, rekkeklemmer eller andre koblinger har løsnet uten videre.

Spørsmål:

Hvor vanlig er det at skrutilkoblinger i boligsikringsskap utvikler så dårlig kontakt at det oppstår varmgang/branntilløp?

Anses dette som normal aldring, eller tyder det typisk på svakhet i utførelse eller påvirkning?

Hvor sannsynlig er det at arbeid i skapet (uten direkte berøring av aktuell kurs) kan føre til en slik hendelse?

Setter pris på faglige innspill.

Heisann!
Har spørsmål om krav til samsvarserklæring på leveranse av en heis på både Havtil og sjøfart sitt område. Er det noe sted det står utelukkende at det er et krav og levere med en form for samsvarserklæring? Eller kan en levere annen dokumentasjon som sier hva heisen er prosjektert og bygget etter? Og er det tilstrekkelig å kun levere en felles for både prosjektering og installasjon?

Korleis praktiserer folk inndeling av "Landbruks- og hagebruksområde", jf. NEK 400 203.203? Det er nokså klart definert kva som skal til for at eit spesifikt område skal definerast som landbruks- og hagebruksområde, men det er slik eg les det ope for tolking kor vidt ulike rom i ein bygning kan definerast ulikt. Eit typisk tilfelle eg har vore borti eit par gonger er eit reiskapshus med dyrerom i eine enden, maskinrom/lagerrom i midten og verkstad i andre enden. Slik eg les 203.203 er det mogleg å definera dyrerommet og normalt òg maskinrommet/lagerrommet som "Landbruks- og hagebruksområde", medan det kan vera naturleg å utelata verkstaddelen frå definisjonen. Dette vil ha betydning dersom hovudfordelinga i installasjonen er plassert i verkstaden, med utgåande kablar til underfordelingar i andre bygningar og eventuelt internt i verkstaden. Dersom verkstaden ikkje er definert som "Landbruks- og hagebruksområde", vil ikkje nødvendigvis utgåande hovudkursar til separate bygningar vera omfatta av krav om jordfeilbrytar <=300mA, jf. NEK 400:2022 705.411.3.3 og 705.428.101.2.