Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Jeg jobber som bedriftselektrikker i en industri bedrift og er faglig ansvalig her. Siden jeg kun har fagbrev Gr.L så er det bare reprasjoner og vedlikehold som jeg gjør. Ledelsen ønsker att jeg også skal sette opp nye instalasjoner og å endre på eksisterende. Jeg har motsatt meg dette, noe som har generert en konflikt. Bedriften ønsker nå å bruke en ekstern instalatør til å godkjenne mine nye anlegg. Jeg varslet DLE om dette og det ble satt en stopper for det. Nå mener bedriften att jeg har brutt rutinene med å kontakte eksterne organer og ikke tatt dette internt. Noe jeg først gjorde, uten att det bar fram. Mitt spørsmål er: Har jeg noen form for meldeplikt i en slik situasjon, og att bedriftens rutiner ikke gjelder?

Hei, jeg skal installere et 12V solcelleanlegg på hytta, og vil gjerne ha det klart for meg hva jeg kan gjøre av installasjon selv. Så vidt jeg har skjønt er det en grense på 50V/200VA. Fire spørsmål:

1. Dersom panelet/panelene er over 200W tilsammen, må hele anlegget installeres av fagfolk?

2. Eller kan jeg ha fagfolk til å koble panelet til regulatoren, og videre til et sikringsskap? For så å koble forbrukskursene selv, såfremt hver kurs er på under 200VA? Hva med kobling mellom regulator og batteribank?

3. Hva om jeg i første omgang kobler opp et anlegg med under 200W panel selv, og vil utvide det med flere paneler i fremtiden? Kan fagmann da kun koble til det nye panelet, eller må hele anlegget gjøres på nytt?

4. Kan jeg eventuelt selv koble opp to komplette, helt separate anlegg på under 200VA hver (i samme hytte)?

Dette er vel ikke direkte relatert mot norm, men håper på en avklaring.

Z-Line og Z-Loop - hva er den eksakte forskjellen her?

Jeg vet vi måler kortslutningsstrøm med Z-Line, men kan vi også gjøre dette med Z-Loop?

Hei!

har et spørsmål rundt registering av kode elektroenhet i Brønnøysund .

Er det ikke slik at når en har en registrert underenhet med elektro installatør (org nummer) så må dette nummer henvise til elektroarbeid , det kan ikke henvise til annet arbeid .( eks mekanisk)

Evnt hva kan konsekvensen bli om en har feil kode ?

Fikk vite tidligere konsekvensen er at en kan bli satt inaktiv i elvirksomhetsregisterert.

MVH

Kai

Jobber offshore og i den siste tiden har ett ord blitt veldig populært. Flerfaglighet/flerferdighet.

Spesielt innen elektro/automasjon har dette blitt veldig relevant. Bemanning skal ned og man flytter elektro oppgaver over på automatiker eller motsatt.

Spørsmålet sådan er da, hvor går skillelinjen? Når går dette fra flerferdighet/flerfaglighet og over til at man egentlig burde hatt 2 fagbrev? Hvis det i det hele tatt er behov for? Hva slags ekstrakompetanse må på plass?

Blir f.eks luftet ideer ovenfra at automatiker skal få lokal opplæring på UPS system, kraftfordelingssytem, tavler osv. Det virker også som man skal bevege seg innpå høyspent biten i anlegget i tillegg.

Hvor går grensen på dette? Alle formuleringer og tolkninger blir strekt til det ytterste på hva man skal gjøre. Hvor mye opplæring kan man forvente skal være på plass før man kan si at man har fått relevant og god nok opplæring??

Virker som det er utrolig enkelt å bare skyve oppgaver fra ene faget og over på det andre, med det behovet for kompetanse som da blir gjeldende. Men så snart jeg setter foten på land så er jeg "strippet" for faglig kompetanse og er ikke kvalifisert til å koble 2 tamper og jord i min egen bolig, for å sette det litt på spissen.

Hei,

Vi driver å evaluerer et tiltak som er gjort for å beskytte radio-utstyr i områder med ustabil strømtilførsel/overspenning/lyn. Det vi har pr i dag er et skap som er koblet slik:Inntak -> mellomvern -> skilletrafo 1000VA -> ups 750 VA -> elektronikk(radioer)Dette har vist seg å fungere veldig bra, eneste vi har hatt av feil er ved direkte treff av lyn i masta, ellers har vi ikke fått skader fra strømtilførsel. Løsningen koster derimot noen kroner, og jeg vurderer om vi kan forenkle det noe ved å skifte UPS til en annen modell med Online topologi og hvor produsenten sier det er galvanisk skille på ups. Spm er om det er noen ekstra sikring med to galvaniske skiller i serie? Noen mener at det uansett er tryggere med to enn ett (innebygd i ups) , men vi kan få ned kostnad pr skap nesten 6000 kr ved å kutte ut den rene skilletrafoen.Mellomvernet skal vel ta visse overspenninger, og om vi får en smell som er større enn mellomvernet klarer å ta unna, så betyr vel neppe skilletrafoen noe. Noen hos oss tror vi bare mister den første skilletrafoen da og at den beskytter UPS, noe jeg ikke ser logikken i.

Hei, hvilke begrensninger er det på bruk av varmeelement kasse med IP43.

Vi er på elkontroll på et større industribygg. Her er installasjonen (400V TN) basert på bruk av 63A rundstiftkontakter plassert langs bygningens yttervegger, og kunden plugger inn byggstrømkasser og legger ut skjøteledninger etter behov.

Saken er at det er satt opp flere arbeidsbord, som har stått på samme sted i flere år, og blir ikke flyttet med det første. Bordene har hver sin lille byggestrømsentral montert på bakveggen, med gummikabler/skjøteledninger til bl.a avsugsvifte for sveising, lysarmaturer og annen utstyr montert på dette "flyttbare" bordet.

Det er også en del maskiner/utstyr i samme bygg, slik som porter, taljer, etc, som går over fra sitt grensesnitt til gummikabel stripset på kabelstige, som også plugges inn i disse byggstrømsentralene.

Spørsmålet mitt er egentlig hvilket argument jeg kan bruke for å skrive opp dette som et avvik på kontrollen? Det ser jo åpenbart ikke bra ut, men jeg finner ikke noe konkret å slå i bordet med.

Har overtatt en bolig der det er en dobbel stikk-kontakt (uten lokk) 40 cm fra topp av badekar.

Kan dette være ihht gjeldende regelverk?

Nybygg fra 2018.

Har et spørsmål ang. jording i fritidsbåt av plast.

Det har dukket opp noen problemstillinger ang. jording i en fritidsbåt. Anlegget er som følger:

Landstrøms kabel med tilhørende jording er koblet direkte til en kombinert inverter som tar i mot solceller, landstrøm og batterier for å gjøre dette om til 230V. Inverteren fungerer også som lader ved tilkoblet landstrøm og solceller. Jordingen er koblet via en sink saver før den tilkobles selve laderen. Fra inverteren går en 16A kurs til en underfordeling i båten. Ved tilkoblet landstrøm er fase frakoblet jord. Ved frakobling av landstrøm legger et rele inn og jorder ene fasen til båtens jordpotensiale.

Leser i NEK:2010 410-2 del side 144 at landstrøm skal direkte tilkobles båtens jordingspotensiale. Det er også montert jordingsplate under båten. Punkt 5.2.4 sier følgende: I vekselstrømsanlegg skal beskyttelseslederne ha en endelig forbindelse til skrog på skip med metallskrog, eller på skip med ikke metallskrog en forbindelse til den eksterne hovedjordingsplate (paragraf 10.1.2) på skipet. Så her går jeg ut i fra at det er krav til jordingsplate i plastikkbåter.

I boken "Strøm om bord, Håndbok om elektrisitet i fritidsbåter 2012" av Jon Winge står det følgende på side 130-131. Ved 1-polet 12/24V anlegg skal minus på batteri tilkobles 230V anleggets jordingsanlegg. I og med at motoren er en-polet og selve blokken er minus vil også denne bli jordet til 230V jordingen. Utdrag https://www.slaattevik.com/strom/landstrom.htm : Dersom det ikke benyttes en skilletransformator om bord i båten, skal landstrømmens beskyttelsesjord koples til båtens skrog og/eller motorblokk.

Problemstilling:

Når vi nå tilkobler både kobberplate og minus/motorblokk til samme punkt i jordsystemet, og båten ligger i saltvann vil det kunne gå krypstrømmer mellom sink anode på aksling, og kobberplate pga. spenningsforskjellen mellom sink og kobber. Hva er tenker dere er riktig måte å løse dette på i forhold til unødig korrosjon av av sink anode (offer anode) på akslingen?

Har dere noen tanker rundt hvordan jordingssystemet skal se ut i en fritidsbåt av plast med inverter?

Vet at ved bruk av skilletrafo kan dette problemet unngås, men i dette tilfellet er ikke dette aktuelt.