Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei

Jeg har noen spørsmål gjeldene beskyttelse mot kortslutningsstrømmer og termiske påkjenninger.

Avlesning av I^2t gjøres dette alltid ved 0,2s på tabell, dersom vernet løser ut elektromagnetisk mindere enn 0.1s. ?

Er det slik at ved utkolbingstider høyere lavere enn 0,1s. så må ikke t=k^2xs^2/I^2 kontrolleres? I^2 brukes alltid strøste kortslutningsstrøm?
Dersom denne er veldig høy, og kravet ikke innfrir er da slik at kasade som beskyttelse er et alternativ for å løse problemet?

Om I^2 ikke er tilgjengelig, er hvordan kontrollere beskyttelse mot termiske kortslutningsstrømmer?

Jeg har lest meg opp på tidligere tråder ang. Arbeid elektrisk anlegg hjemme. jeg er nok også av denne gruppen (Automatikker) som mener at "Arbeid hjemme" er noe strengt slik det er i dag.

jeg har Fagbrev som Automatiker. Har etterpå tatt batchelor i Automatisering. jeg har i dag noen spotter hjemme (som slutter å virke) som dessverre ikke kan byttes pære på uten å bytte hele modulen.

Kan dette arbeidet kalles "Mindre Arbeider". Det er da ikke en "Takkrok", (ref. https://elsikkerhetsportalen.n...)men i to Fjerkroker (som holder moduen oppe i taket) ledningene fra modul er koblet med "fjærklemmer".

Eller faller jeg (som Automatiker) inn under FEK § 6 andre ledd: "Person med fagbrev som ikke omfatter elektriske anlegg, men som har
fagutdanning med opplæring i til- og frakopling ved feilsøking og
feilretting av komponenter som ellers faller inn under deres fagområde,
kan utføre slike oppgaver."

FSE kurset er nok utdatert, men det fikser jeg gjerne opp i.

Holder dette?, er det noen andre "raske" kurs som gir meg "instruert personell" eller liknende. Eller er loven så firkanta nå at jeg må ha Fagbrev Gr.L og 3 års erfaring for å bytte en (slik) lyspære i mitt eget hjem i 2023?

Tusen takk på forhånd

Hvis det i kursfortegnelsen står 16A stikk. vaskemaskin. Kan det da kreves at det må monteres enkel stikk isteden for dobbel. Dette for at man ikke skal plugges inn noe ekstra (montert i 2018)

Hei!

Hvis en får spørsmål på installatørprøven på utenlands elektriker utenfor EØS. Hva er egentlig viktig å få med seg av forskjeller på en elektriker fra EØS eller utenfor.

Eller som fagelig ansvarlig blir det godkjenning fra DSB som er krav uansett? At forskjellen er kun behandling hos DSB?

Hvordan beregnes vern i forkant av frekvensomformer? Tar man utgangspunkt i max strømtrekk fra omformer og ganger dette likt med som f.eks ved direktestart av motor, altså x7?

Så, trengs det egentlig motorvern i forkant av frekvensomformer? Var en på jobb som argumenterte med at det fungerer som "finvern".

1. Begynte med et anlegg i 2017 med sikringskap og skjultanlegg. Anlegget ble melt i 2018 til el.verket. Forstår det slik at NEK er normer og at en kan i risikovurdering bestemme hvilken norm en bruker eller at en må bruke den NEK som er da anlegget ble melt i 2018 selv om oppstart i 2017.

2.I NEK 2022 så eksisterer ikke sone 2 lenger hva med avstand til stikk fra sone 1. I NEK 2018 så var det ikke lov å ha stikk i sone 2. Tidligere kunne man montere stikk i sone 2 med IP 44. Når gikk den regelen ut

Hei!

Lurte på hvordan en forholder seg som fagelig ansvarlig når en har personell som jobber i utlandet på verft og offshore installasjoner og flytende innretninger. Hvil noen regelverk fortsatt gjelde siden de er ansatt i Norge, eller er det flagget eller landets regelverk som er gjeldende?

Vi har flere montører som jobber i utlandet på installasjoner som skal offshore både i norge og andre land, der er hovedsakleig på verft. Men vi har og montører som jobber med kontroll av installasjoner som er i drift i utlandet.

Hva gjelder? Bruker vi fortsatt eksemeplvis FEK og PETIL? Eller er det kun det gjeldende landet sine regler?

Jeg fikk beskjed fra DLE at man måtte ha FSE for å jobbe hjemme hos seg selv med relevant erfaring og fagbrev. Jeg synes det høres rart ut. Stemmer dette?

Påstanden kom opp angående en gammel elektriker som hadde fått en tilsynsrapport som han lurte på om han kunne fikse og sende inn selv.

Jeg prøver å finne ut om det er noen normer/regler/standarder som stiller krav til innebygde vern mot kortslutning og overbelastning i dimmere, eller om det er noen mer generelle regler som legger føringer for dette, men har ikke kommet fram til noen konklusjon. Kan man argumentere for at det er påkrevd med innebygd vern og/eller at installasjonsveiledningen bør angi hvorvidt eventuelle eksterne vern skal monteres?

Bakgrunn: på et prosjekt jeg er involvert i som konsulent har vi brukt noen DMX-dimmere (faseavsnitt) til LED-pærer og dimbare LED-drivere. Det har vist seg at ved feil på kablingen (kortslutning) brenner dimmeren opp. Det er en 16B automat foran, men det blir mye røyk og varme før den rekker å slå ut – nok til at jeg er bekymret for potensiell brannfare. Produsentens installasjonsveiledning sier ikke noe om at det skal monteres sikringer på utgangene, skjemaet viser bare at lasten skal rett på.

Vi har skifta til (dyrere) dimmere som har smeltesikringer på utgangene, så problemet er sånn sett løst, men jeg er nysgjerrig på om det egentlig er lov å selge dimmere som har såpass lett for å ta fyr. Leverandøren mener at f.eks Elko-dimmere også ville blitt svidd ved en "full kortslutning", men jeg er ikke helt sikker på om det stemmer. Jeg har ikke for vane å kortslutte dimmere, men så vidt jeg skjønner har de stort sett elektronisk vern mot kortslutning.

Jeg er ikke installatør, bare en skarve lysdesigner, men det faller ofte på meg å beskrive og anskaffe lysstyringsutstyr, derav nysgjerrigheten.

Lurer på om det er krav til hovedjord (spyd etc) i frittstående bygninger som garasjer boder som får strøm fra bolig der jording er ivaretatt. Spikertelt (tilbygg camingvogn) som er forsynt med skjøteledning ,trenger den intern hovedjord ? Hvor i NEK står det spesifikt om dette ?