Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Hei

Kunde har i kontrakt spesifisert at 125A Rundstift skal ha jordfeilautomat 30mA. Dette er ikke normalt, og meg bekjent finnes det ikke 125A jordfeilautomater. Alternativet er 125A modulær effektbryter med 30mA jordfeilbryter eller vigi-modulen til Schneider. Men er det å anbefale på et så stort uttak?

Er det noen god grunn til at denne bør ha jordfeilutkobling?

Det er et 400V TN-S anlegg, og i tilegg har feltet i hovudtavlen som forsyner denne egen jordfeilovervåkning med varsling.

Må veiledning følges?

I Nek 400 2022 304.3.4.2.1.2 veiledning 1 står det at brytere/overstrømsvern i innkommende tilførsel fra distribusjonsnett vil være i trepolt utførelse...

Må dette følges? Eller kan bryter/overstrømsvern være i 4 polt utførelse da dette bare er en veiledning til punkt. 304.3.4.2.1.2

Skjønner at det er for fremtidig bruk ved flere strømkilder.

Nelfo har i sine nek kurs tatt med at N-leder "skal" skal være uavbrutt.

men er ikke veiledning en anbefaling og ikke bindende om man utfører etter nek 400?

Hei!

I en armatur med metall chassis, isolasjonskkasse I, og gjennomkobling L1, L2, L3 og N fra venstre til høyre side, er det kun lagt lask fra hurtigkoblinger på begge sider og inn på chassis. Ingen seperat jord leder, fordi chassis skal brukes som jord. Etter min mening bør det også være seperat jordleder, i tillegg til faselederene.

Har prøvd å finne noe om dette i NEK EN IEC 61535:2019 og NEK400 uten hell.

Kan noen veilede meg?

Er det ett enkelt svar for hvorfor gjennomsluppet energi skal kontrolleres om vernet løser ut raskere enn 0,1s? Hvorfor trenger man ikke å kontrollere dette om vernet løser ut tregere enn 0,1s?

Hei hopp.
Vi har en diskusjon på kontoret om hvorfor cos(phi) er tatt med i spenningsfallformelen på side 220 i mhb.

Er det omregning fra R til Z? Eller har det med hvilken strøm som brukes i formelen kanskje? Om vi bruker IB så er vel cos (phi) irrelevant i den sammenheng.

Vi blir ikke enige.

Tips?

Vi holder på å prosjektere et stort næringsbygg hvor det skal installeres flere trafoer og da flere inntak til bygning.Nettsystemet er 400V TN-C-S anlegg.

Det er i utgangspunktet ønskelig å installere et felles jordingsanlegg for bygget hvor "alt" sammenkobles.

Case nr. 1: Alle trafoer har kun ett tilknytningspunkt og en PEN-splitt. Ved å koble sammen hele jordingsanlegget for alle anleggene, vil man også sammenkoble nullpunktene i alle trafoene. Er det noen utfordringer knyttet til dette? Står det noe om dette i NEK?

Case nr. 2: En trafo har 2 tilknytningspunkt og da tilhørende to PEN-splitter i samme bygg. Gitt ett tilfelle hvor man kun har en-fase belastning i tilknytningspunkt nr. 1, vil strømmen gå fra fase, via belastning og tilbake til null-punkt i trafo. Strømmen tilbake til trafo vil da kunne fordele seg mellom PEN-leder for tilknytningspunkt nr. 1 og via PEN-splitt, jordingsanlegg og PEN-leder for tilknytningspunkt nr. 2.

Har dere forslag til hvordan dette skal løses? Må jordingsanleggene isoleres eller må det gjøres en beregning på potensiell belastnignsstrøm i jordingsanlegget?

Er denne problemstillingen omtalt i NEK-en?

Har fått oppgitt kortslutningsverdier ved forsyningspunkt fra nettselskapet. De oppgir: ik3max - 39 kA cosphi - 0,3 (kA). ik2min 20 kA - cosphi - 0,35 (kA).

Ik1max 11 kA og ik2min 9kA.

Har spurt nettselskapet hvorfor de oppgir cosphi i kA. Fikk svar at det var feil i systemet deres. Men cosphi (0,3 og 0,35) var rett. Kan noen forklare årsaken til at denne er så lav? Trafo står i samme bygg og nettet er TN 230V

Hei

Hvordan ivaretas krav i NEK400 722.533.101 om at hvert tilkoblingspunkt skal forsynes individuelt av en forbrukerkurs beskyttet av et overstrømsvern i lastbalanserte anlegg som benyttes i sameie / borettslag etc?

Jeg har en nye ladestasjon med ett stk uttak. Kabelkurs er sikret med vern med nominell verdi på 20[A]. På sommerhalvåret avleste jeg forbruk av elektrisk energi på ca. 4,7 [kW]. Dette avleser jeg på app-en tilhørende ladestasjonen. På vinterhalvåret avleste jeg 1,4 [kW]. Hva kan være årsaken til denne reduserte behovet/ forbruket? Forresten, det er nok tilgjengelig kapasitet i underfordelingen som for øvrig forsyner mye annet. Jeg har en egen boks der jeg kan avlese forbruket på laderen og en annen boks der jeg avleser tilgjengelig kapasitet. Så det blir en enkel regnestykket. Mottaksenhet i bilen kan være 'proppen' her kanskje. Type lader er EASEE.

Er det ett krav om dypjordelektrode i en bolig, i tillegg til en jordelektrode f.eks CU-waier? Står det noe i NEK 400 angående dypjording?