Forskrifter fra DSB og tilhørende standarder

Lurer på om det er lovt at inntakskabel av type TFXP MR flex er dimensjonert opp mot 100% av strømføringsevnen?

IB < IN < IZ

45,2A < 50A < 51A

Vi har hatt oppe en diskusjon internt gjeldene kravet i FEL vedlegg 1, rundt tavler og kapsling i ubrennbart materiale eller egen branncelle på minimum B 30.

"Apparattavler, apparatstativer og fordelingsskap skal være anordnet oversiktlige og være lett tilgjengelige. De skal være utført av ubrennbart og mekanisk motstandsdyktig materiale, eller av annet materiale godkjent for formålet, eller være plassert i egen branncelle minst av klasse B 30."

Det vi klarer å finne av krav i NEK:400:2022 er gjeldene boligskap, 823.810.512.301

Vi har levert og installert gulvstående tavler, som har åpen bunn mellom sokkel og tavle, som står på brennbart materiale utenfor egen branncelle. F.eks spongulv på mesanin eller en ramme av treverk (2x4") for oppbrett av gulvbelegg og liknende, som tavle står på.

Tavlen er bygget i ubrennbart materiale i sin helhet med unntak av bunnplate som er tatt bort grunnet kabel-innføring og en får da et åpent luftrom innvendig i tavle ned til brennbart materiale.

Vil dette være i konflikt med kravet til kapsling i ubrennbart materiale, hvor gulv som tavle står på kan defineres som en del av kapslingen til tavlen, og er av brennbart materiale? Eller anser en at kravet gjelder selve tavlen og ikke underlaget den står på, uavhengig tett eller åpen bunn?

Om tavle står i egen branncelle anser vi ikke dette som en konflikt.

Hadde vært flott å fått en avklaring / definisjon på hvordan dette løses i praksis.

Har fått i oppgave å dimensjonere kabel og vern fram til en Inverter som har en peak power på 4KW. Men spørsmålet er om det er krav om forankoblet jordfeilvern til en Ups?

IT-nett

Hei det skal monteres en ny elbilader og legges en ny kurs.

Hoved bryteren er en 4 polet C60B automatsikring med en In på 40A.

Jeg sjekker hvor mye hovedbryteren (overbelastningsvernet) har å gå på. I sikringskapet så er det 16 kurser, jeg følger NEK sin tabell til samtidighetsfaktor, velger 0,45. Da summerer jeg alle kursene og får 45 080w. Da bruker jeg formelen:

IOV=45080W x 0,45/1,73x400= 29A

Da er den en rest på ca 10A

Maks effekt vi får ut av overbelastningsvernet er 27680W. Effekten med alle kursene med samtidighetsfaktoren på 0,45 er 20286W. Så da har jeg 7400W før overbelastning. Så får en lade effekt på 7,4kW/10A.

I følge kravene så må jeg ha overspenningsvern og jordfeilvern type B/A RCD-DD.

Laderen jeg bruker er en Zaptec Pro, den har en innebygd jordfeilvern type 2 RCD, men står ikke noe -DD på slutten? Slipper jeg da å sette en inn en ny jordfeilvern? Hvis ikke så tenkte jeg å sette inn en 4x10A jordfeilautomat og koble tilførselen til elbil laderen på denne? Jeg vil sette in en 4p overspenningsvern foran alle kursene og ikke bare til elbiladeren.

Er jeg på rett spor?

Datablad til Laderen https://efobasen.efo.no/produk...

Jeg er i stadig diskusjon med byggherrer på leilighetsbygg der de ønsker å plassere sikringsskapene inni garderober og mest mulig bortgjemt.

Jeg har forsøkt å finne noe om plasseringen av leilighetsfordelinger, og trålet litt TEK17 osv. Jeg kan ikke finne noe spesielt rundt plassering av sikringsskap. Betjeningspaneler er nevnt i andre poster, og har spurt DIBK hva de mener, men må vente 8-10 uker på svar. Det er en norsk standard for universell utforming som heter NS11001-2 for boliger som er ganske tydelig på at sikringer skal monteres mellom 800-1100mm. Dette er en frivillig standard som ikke er henvist til i TEK17 eller i kontraktsforholdene i de aktuelle prosjektene.

Det er ganske lang mellom å plassere et sikringsskap inni et garderobeskap i en entré, og plassere sikringer tilgjengelig for rullestol i høyde mellom 800-1100mm.

Jeg ser dette har vært diskutert i en post tidligere, men jeg kan ikke si at det ble noen konklusjoner. Skriver derfor her i håp om at det har kommet noe ny kunnskap på området. Evt. om man kan si noe om at plassering i garderobeskap ikke er lov av andre grunner.

Hei

I henhold til kvalifikasjonskrav:

Kapittel 3. Krav til kvalifikasjoner

§ 6.Kvalifikasjonskrav for den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg

Den som bygger og vedlikeholder elektriske anlegg, skal ha fagbrev innenfor elektrofag som er relevant for de aktuelle arbeidsoppgavene.

Person med fagbrev som ikke omfatter elektriske anlegg, men som har fagutdanning med opplæring i til- og frakopling ved feilsøking og feilretting av komponenter som ellers faller inn under deres fagområde, kan utføre slike oppgaver.

Den som oppfyller kravene i § 7, kan utføre til- og frakopling i forbindelse med feilsøking, feilretting, utskifting av komponenter og oppgaver tilknyttet drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Vedkommende kan også bygge og vedlikeholde elektriske anlegg i egen bolig og fritidsbolig.

Ufaglærte kan bygge og vedlikeholde elektriske anlegg når de blir direkte fulgt opp av person som oppfyller kravene i første ledd.

Ufaglærte kan utføre mindre arbeider på elektriske anlegg dersom dette utføres på sikkerhetsmessig forsvarlig måte

*****************************************

Hvilke fagbrev tenker en på her som ikke omfatter elektriske anlegg.

I en produskjonsbedrift med mange forskjellige maskiner, vil en mekaniker ha lov til å feilsøke på maskiner som det er spenning på?

Når det gjelder sluttkontroll av elbillader/laderobot - Finnes det noe konkret krav når det gjelder hva denne skal inneholde? Tenker da særskilt på verifikasjon av ladestrøm (mht. om man trenger eget instrument for dette). 722.304.2 er, så vidt jeg kan se, det eneste stedet der ladestrøm omtales uten at det står noe om hvordan ladestrøm skal verifiseres. Utover et "vanlig" sluttkontrollinstrument som måler isolasjonsmotstand, kortslutningsstrøm, kontinuitet og utløsetid på jordfeilbryter er det vel bare ladestrøm som er det som skiller seg fra andre installasjoner. Integrert jordfeilbeskyttelse for DC er det vel heller ingen spesifikke krav til å teste?

NEK 400:2022, 815.410.3.3. Spørsmålet gjelder valg av beskyttelsesmetode for utstyr montert eller benyttet i arbeidssone.

Hvis en skilletrafo er begrenset til å forsyne èn fordelingstavle med flere kurser, er denne tavla da definert som èn utstyrsenhet? Eller blir det pga kursene definert som at skilletrafoen forsyner flere utstyrsenheter? Kursene i fordelingstavla forsyner utstyr som er spredt i ei arbeidssone hvor spenningsforskjellen på nærliggende elektrolyseceller er mindre enn 60V DC.

Hei, er andreårslærling og har fått en oppgave hvor jeg skal dimensjonere JFB til ett kjøleaggregat på ett kjølerom hos en matforretning. Info tilhørende til oppgaven er:

• IT - 230V nett
• Trafo. S = 630kVA
• Ik_maks = 10kA
• Ik_min = 1kA
• Kurs: 2 fas C25A/6mm² l=15m

Det jeg sliter med er å beregne overgangsmotstand til jord da jeg ikke har noe info om Ra i oppgaven og har ingen info om jordelektrode så får ikke til å sjekke i montørhåndboka i tabell 3.1b heller. Det jeg har skrevet til nå er at jeg først må beregne 1.fjerdedel av av maks utløsestrøm siden detter er IT-nett og jeg bruker da formelen 0,5mA*S. Dette blir da 0,5mA*630kVA=315mA. Jeg går da ned til nærmeste standard str som er 300mA. For å få beregnet berøringsspenning etterpå må jeg finne Ra og da lurer jeg på om det stemmer å bruke formelen Ra=u/ij? Har gått ut ifra det og beregnet meg fram til Ra=230/0,3A (300mA)=766,6ohm. Jeg beregner så berøringsspenning med formelen Ub=delta In*Ra= 0.3mA*766,6ohm=229,98v. Ser jo at dette ikke er innafor kravet på 50v og lurer da på om jeg skal beregne Ra med 30mA istedet? vet 30mA ikke er ett krav på næringsbygg men skjønner ikke hvordan dette henger sammen. Har prøvd å beregne dette med JFB på 100mA istedet som blir Ra=230v*01A=23ohm, Ub=0,1*23=2,3v. Dette er jo innafor kravet, men lurer rett og slett på om jeg beregner Ra riktig eller ikke, hvis beregningen stemmer kan jeg vel velge en JFB på 100mA? Håper dette ikke ble alt for uoversiktlig og at noen kan hjelpe meg. Gjerne legg med formel og en grundig forklaring på det om dette ikke stemmer.

Heisann. Vi har et bad med en bryter som tar lys og en vifte. Jeg ønsker å kunne skru av kun lyset og la viften stå på. Elko har en 2+1 Polet med beskrivelsen "På badet kan den benyttes til vifte, med den 2 polte bryteren som servicebryter...". Hva betyr servicebryter i denne sammenheng? Kan jeg bruke 1-polet til vifta, som er dobbeltisolert, og resten til lyset? Og hvorfor eksisterer ikke 2+2 polet? Er det ikke plass i selve bryteren? Regner med at dette er veldig standard og selvsagt for en garvet elektriker, men det er lenge siden jeg var aktiv med dette (Har fagbrev).

På forhånd takk!