Om du i det hele tatt skal be andre om å gjøre hjemmeleksen fra skolen din, så tar du i det MINSTE å prøver å komme med et forslag til løsning selv her for kommentering.

Læreplan er lagt opp for at samtlige i klassen skal klare å følge med. Om du ikke har fulgt med, så må du begynne på nytt. Du skal ha opparbeidet deg nok kunnskap til å løse denne oppgaven relativt enkelt.

Dersom du ikke har klart å følge med av helt andre grunner, så foreslår jeg at du ber læreren din om hjelp. Alternativt skriver du her hva du tenker selv, så får du nok gode svar fra forumet. Ingen gjør leksen din FOR deg vertfall.

Hei igjen, og beklager formuleringen og måten spørsmålet ble stilt på. Har løsningsforslag men la det ikkje lagt ved i forrige post, ser no at det kom feil ut. Målet var absolutt ikkje at noen skulle gjøre leksen min for meg for det gjør eg med glede selv. Og følge med på skolen gjer eg og. Målet her var å se andre vinklinger og kanskje andre løsninger på problemstillingen ein det løsningsforslaget eg har laget selv. Så dersom noen har noe å tilføye og andre mulige feilkilder og gjerne forklaring, mottas det med takk.

Her ligger alle 3 generatorane elektrisk låst ettersom dei er fasa inn på samme bus. Dette betyr at alle generatorane har lik frekvens og spenning. Det som kan variere mellom generatorane er fordeling av reaktiv, aktiv last og Strøm trekket til kvar enkelt generator. I dette tilfellet er Strøm trekket og den aktive effekten oppgitt. Me ser at den aktive effekten er godt fordelt mellom generatorane, men strømmen til G3 er merkbart høgare, den einaste forklaringa på dette er at den reaktive lasten er høgare på G3. Dette er fordi at den reaktive effekten er også ein belastning for generatoren og trekker straum. Og sia den aktive effekten er lik på alle generatorene er det den reaktive effekten som er skeivfordelt og gjer at straumtrekket er høgare på G3.

Dette skal under normal drift gå automatisk og generatorene skal lastfordele på eigenhand. Men her ville eg prøvd å kjøre tavla manuelt. Det som styrer fordelingen av reaktiv effekt er magnetiseringen på polhjulet og dersom vi kjører ned magnetiseringen på G3 og opp med magnetisering strømmen på dei andre generatorene, dette vil gjere at vi jevner ut skeivfordelingen av last med at vi flytter litt av den reaktive lasten på G3 over på dei andre generatorene. Når vi har fordelt lasten kan vi deretter prøve å sette generatorene i auto igjen. Dersom all last blir fordelt likt nå, har me fiksa problemet. Men dersom den fortsatt blir belastet med høgare strøm må det være noko anna som er gale.

Dette kan være fleire ting. Det kan være noko gale med AVR en på G3, som gjer at den ikkje sender rett spenning inn på magnetiseringsmaskinen. Det kan også være feil på diodebrua, her kan vi foreta ein diodetesting av alle diodene. Det kan og være feil på viklingane og vi må se i manualen til generatoren der vi finn dei ohmske verdiane til viklingane også teste dei. Grunnen til at vi får skeiv reaktiv belastning ved slike feil, er at dersom vi har forskjeller i spenninger når generatorene er låst, vil den eine kompensere for den andre med reaktiv straum. Så konklusjonen er at det kan være fleire feilkilder, og det er vanskelig å sei ka som er problemet uten vidare feilsøkjing. Men eg ville lagt ut generatoren og starta opp igjen G4, dermed kunne eg feilsøkt på G3.

Ooops glipp nummer 2, låg inn feil vedlegg som var for annen oppgave, her er riktig vedlegg.

Normalt når man har asymmetrisk lastfordeling er det vanlig å kjøre generatorene på 80 og 20 prosent belastning. Dette er for at brennkamrene i dieselmotoren ikkje skal sotes ned og det er på 80 prosent ein dieselmotor har optimal forbrenning. Men her kjøres generatoren på 40% belastning og straumen aukar sterkt. Siden belastningen er konstant er det spenningen som har endra seg, her har spenningen fått eit fall og struamen har skutt i veret. Når han startar den og generatoren går på tomgang øker spenningen drastisk uten belastning, dette tyder på at det er feil på spenningsregulerende enhet. Denne enheten kalles for AVR som står for (automatic voltage regulator) og er den enhet som justerer spenningen til statorviklingane på mangetiseringsmaskinen som oppmagnetiserer polhjulet, det er dette som styrer spenningen vi får ut på klemmebrettet til generatoren. Ved feil på denne enheten vil vi kunne få feil spenning ut på klemmebrettet på regulatoren. Ein annen mulig feilårsak er måletrafoen som føler på spenningen på klemmbrettet markert med T3 på vedlegg. Dette er referansen til AVRen og den referansen den bruker for å justere spenningen til magnetiseringen av generatoren.

Dersom viklingen er brent eller det blir andre feil på måletrafoen, vil AVR ha feil spenning inn som referanse og vil ikkje fungere skikkelig og vi vil kunne få desse store svingningane som vi ser i dette tilfellet. Dette kan feilsøkes på ved å måle spenningen fra måletrafoen og inn på AVR en og sammenligne med den faktiske spenningen generatoren gir ut. Dersom den stemmer og måler rett, veit vi at det er AVR en som er problemet.