Automasjon

Jeg lurer på hvordan betegnelsen ""small power"" er definert. Og inkluderer den definisjonen 230V kontrollkretser? Eventuelt 110V kontrollkretser?

Bakgrunnen for spørsmålet er kravet til momentanutkobling på ""small power"" offshore og for hvilke kretser dette gjør seg gjeldenede.

Har lest en del om PID-regulatoren og de ulike mattematiske leddene. Jeg ønsker derfor ikke informasjon om noen annet enn de andre matematiske leddene, da jeg vet at PID-regulering er et omfattende tema og jeg føler at jeg har grei skuring på resten.

Det jeg har litt problemer med å se hvordan i-leddet fjerner stasjonæravviket.
Har skreveten en tekst(+ litt hjelp fra wiki) i håp om å få hjelp med om det jeg har kommet frem til er riktig eller galt.

Teksten:
Stasjonært avvik
I en ren P-regulator vil det oppstå et stasjonært avvik, dvs. at det nesten hele tiden vil være ett avvik, men dette avviket er minimalt. Prosessen som skal styres avgjør om et slikt avvik er akseptabelt. Dette avviket oppstår fordi regulatoren kun gir beskjed om å gi et pådrag (mer/mindre vann, høyere/lavere temperatur) når det er et avvik.

La oss ta utgangspunkt i en vanntank som krever et pådrag(aktivt varmeelement) for å holde temperaturen på skal-verdien. Når skal-verdien er oppnådd vil pådraget(varmeelementet) skru seg av, noe som igjen gjør at temperaturen må falle under skal-verdi før pådraget (varmeelementet) starter. Dette fører et lite avvik nesten konstant, med unntak av når P-regulatoren akkurat har klart å varme opp vannet til nøyaktig skal-verdi.

For å fjerne dette stasjonære avviket som forekommer må vi legget til et ekstra matematisk ledd, I-leddet.


I-leddet
Man kan tenke seg at man øker proporsjonalforsterkningen for å minke proporsjonalavviket. Men da vil systemet ved en gitt forsterkning bli ustabilt og begynne å svinge litt over og under skal-verdien. Det kan i noen tilfeller også være at det pådraget du får av den forhåndsinnstilte faktoren ikke er tilstrekkelig til å oppnå skal-verdien. F.eks. kan dette tilfellet være en cruisekontroll der en bil plutselig kjører i motbakke. Da vil ikke det pådraget som skulle fått bilen til skal-verdien ved rett strekning være tilstrekkelig for å oppnå samme hastighet i motbakke. Det samme gjelder hvis en tank sin omgivelsestemperatur plutselig synker drastisk, da kreves det en høyere temperatur på varmeelementet enn under normal omgivelsestemperatur som forsterkningen til P-leddet er beregnet etter.

I-leddet sin oppgave er å sørge for at denne svingningen/proporsjonal avviket opphører.
I-leddet fungerer slik at det samler opp (integrerer) avviket over tid, med en gitt faktor. Med kjele-eksempelet under kan denne faktoren f.eks. være 3 W per minutt per grad avvik.

Eksempel:
Skal-verdi (setpunkt): 50 grader
Er-verdi (målt temperatur): 48 grader
Det proporsjonale pådraget er (50-48)*10W = 20W
Etter f.eks. 1 minutt slår I-leddet inn.
Når det har gått 2 minutter vil pådraget ha økt til 32W (2min*3W*2 grader(avvik) + 20W(fra P-leddet), dersom vi forutsetter at avviket holder seg konstant.

Med P- og I-ledd får man regulering uten proporsjonalavvik.



Dette siste eksempelet fant jeg på wikipedia. Jeg ser hvordan dette fungerer hvis det skulle oppstå motbakke med cruisekontroll slik eksempelet mitt om stasjonæravvik.

Men jeg ser ikke helt hvordan dette siste ekempelet med kjelen sørger for at det ikke oppstår noe stasjonæravvik.For å unngå at dette stasjonæravviket skal oppstå må vel pådragsorganet være i drift hele tiden, da en opphøring av pådragsorganet(f.eks. varmekolber i en varmtvannstank) vil føre til et lite avvik (som P-leddet krever for å øke temp. i varmekolbene).

Hva må til for at en industrimekaniker kan etterutdanne seg til automatikkmekaniker?

Ønsker å få klarhet i årsaken til at asynkronmotorer har så høy startstrøm. Har lest en del om dette, uten å være helt 100 % på om det jeg har kommet frem til er riktig. Jeg er klar over at den trekker stor startstrøm når rotoren har lav/ingen hastighet, jeg tenkte mer på hva det er som gjør at rotorhastigheten påvirker strømtrekket fra nettet.

Dette er hva jeg har kommet frem til nå:
Rotoren lager sin egen spenning ved rotasjon.
Når rotoren får opp farten kommer spenningen nesten opp i nettspenningen, noe som fører til at det nesten ikke induseres noen spenning i rotoren.

Er årsaken til at det induseres mindre spenning dette:

Tar utgangspunkt i denne loven -Størrelsen på den induserte spenningen er proporsjonal med hvor fort magnetfeltet roterer.

Når man starter motoren vil magnetfeltet i stator rotere med synkron hastighet fra starten av. Rotoren står helt stille under oppstart og vil føle et utrolig raskt roterende magnetfelt. Nettopp på grunn av denne forskjell i hastighet vil det induseres store strømmer i rotorviklingen. Straks rotoren kommer opp i fart vil den føle at magnetfeltet i stator roterer tregere (hastighetsforskjellen mellom stator og rotor minker), og da vil den induserte strømmen synke.
Ved økende belastning på akslingen til motoren vil rotorens turtall synke. Derved blir forskjellen i stator- og rotorhastighet større, og det vil bli indusert større strømmer i rotor.

Etter hva jeg har fått med meg er Lenz lov sentralt, som sier at en indusert strøm har en slik retning at de kreftene som oppstår vil motvirke inngrepet som induserer strømmen, uten at jeg klarer å forstå hva som menes med det.

Hei!

Jeg er automasjonslærer og jobber med å lage øvingsmodeller som er relevante, blant annet for elever som vil søke seg til oljebransjen. Jeg har hørt at i Statoil har de noe de kaller proover-loop, som brukes i forbindelse med mengdemålere og flowtransmittere. Mediet som skal mengdemåles blir sendt ut i et ekstra røropplegg med en ball inni, og ballen skal sirkulere mellom to digitale pulstellere. Kan noen som har vært borti dette, komme med en mer utfyllende forklaring på prinsippet og hvordan man oppnår mer nøyaktig mengdemåling av dette?

På forhånd takk! Jeg vet at dette spørsmålet ikke går direkte på forumets paraply; elsikkerhet, men jeg har observert at det er mange flinke som vet mye her inne.

Hei!

Jeg er automasjonslærer og jobber med å lage øvingsmodeller som er relevante, blant annet for elever som vil søke seg til oljebransjen. Jeg har hørt at i Statoil har de noe de kaller proover-loop, som brukes i forbindelse med mengdemålere og flowtransmittere. Mediet som skal mengdemåles blir sendt ut i et ekstra røropplegg med en ball inni, og ballen skal sirkulere mellom to digitale pulstellere. Kan noen som har vært borti dette, komme med en mer utfyllende forklaring på prinsippet og hvordan man oppnår mer nøyaktig mengdemåling av dette?

På forhånd takk! Jeg vet at dette spørsmålet ikke går direkte på forumets paraply; elsikkerhet, men jeg har observert at det er mange flinke som vet mye her inne.

Jeg kom over et symbol som jeg aldri hadde sett før, først så trodde jeg det var en trykk-sensor siden den var merket som PE, men rundingen rundt rundt er oval, og ikke sirkulær. Den står på en trykklinje på samme måte som en trykktransmitter ville ha gjort. hva kan dette være?

Jeg prøvde å laste opp et bilde, men den godtok det ikke. Er det noe som vet dette her utifra beskrivelsen?

Vet det ikke er riktig forum å stille dette spørsmålet i, men fant ikke noe bra sted på nettet..

Man vet jo at en høyttaler fungerer slik at man har limt fast en spole på en papplate og at spolen svinger frem og tilbake ved hjelp av at man har en permanentmagnet montert i en fast posisjon i selv buret til høyttaler-elementet.

Det jeg lurer på er om noen vet hvordan man kan få et metallmembran av aluminium eller kobber til å svinge i takt med et ytre magnetfelt uten at man har limt fast en spole på selv membranet.

hei!

lurte på hvordan man beregnet målenøyaktighet for en dp celle hvor måleområdet er vesentlig mindre enn max område?

Hei!
Kunne gjerne trengt hjelp med en forklaring til denne reguleringssløyfen.

På forhånd, takk!! :)