Automasjon

Har dy peiling på stoffers dielektrisitetskonstanter? fins det noen tabell eller måte å regne dette ut på?

er ute etter dielektrisitetskonstanten for saltlake (mettet saltvann)

På Gullfaks A har vi 2 stk 230v UPS`er som har back up fra SPH 150 batterier. Både UPS og batteriene er foholdsvis ny (ca 3 år)allikevel mister vi kapasitet på batteriene ( nede i ca 67% i løpet av 3 år)Vi måler små kortvarige utladinger på batteribanken med påfølgende innlading når vekselretter forsyner lasten. Når lasten legges over på by-pass er innladingen av batteriene stabil. Vi har ingen målbare forandringer i lasten når utladingene skjer, og vår erfaring er at når vi har utladinger på desse batteriene må de minst lades med 1,4 ganger den strømmen som ble utladet for å opprettholde opprinnelig kapasitet. Utladingene og oppladingene hos oss er tilnermet i forholdet 1:1. Dersom det skjer hurtige lastpåslag skal normalt kondensatorbanken ta seg av desse, da de normalt er kjappere enn batteriene og likeretteren. Slike små utladinger fører til at vi får ubalanse mellom + og minus polene i batteriet, og derav tapt kapasitet. For å få tilbake full kapasitet igjen må vi ta en såkalt rekondisjoneringslading, dvs. å lade batteriene med 1,9 v/c i 7 timer. Dette er en tidkrevende jobb som vi helst vil være for uten, så dersom det er noen som har lignende erfaringer og har gode løsninger på problemet er vi takknemmelig for gode råd.

Mvh. Erling Berntsen / Arnfred Stavland

Leitet etter minste krav for purge trykk av el. motor i ex område i NEK 420, Men kunne ikke finne noe. Å kan trykket vere irrelevant så lenge man har ein viss mengde luft som blir spylt gjennom??

M.v.h.
Jarle

Vi har et temp. element med 2 separate elementer innebygget. Elementene har separat kabling og hver sin transmitter. Kan den ene brukes til prosess nedstenging og den andre til regulering ?

Hei.
Er det mulig å bruke utstyr som f.eks. microbølgeovn, mrk.230v 50Hz på uttak mrk. 230v 60Hz.
Hvis problemer, er det da ikke mulig å ""bygge om"" microen?
Det hadde vært fint om noen kunne svare meg.

Hei,
jeg har en problemstilling angående en elektromotor. Jeg har en vedmaskin med en elektro motor med påstemplet verdi: 10kW, 230V, 35,7A og effektfaktor 0,92 ved 230V. (Kan kobles om til 400V) Den er trefas. På maskinen sitter det en rød 32A stikk. Den sitter pga. 400V.

jeg mener at den stikken må byttes til en større pga strømstørrelsen. Jeg har vært i kontakt med både fabrikk og elektriker som sier at det vil gå bra. De mente at påstemplet strømverdi var startstrøm og at den kunne sikres med 25A.

Hva er riktig?

Vi er plaget med tæring i sjøvannssystemet, rør og pumper.
Hva kan være årsaken til dette?

Jordfeil på 440/220V systemene er som kjent noe som kommer å går, men vi har ikke noe jordfeil på motorene til sjøvannspumpen.
Kan jordfeil rundt omkring på båten fremskynde tæringsprosessen?

Vi har i løpet av det siste året montert zinkanoder i sjøkister og sjøvannsfilter i begynnelsen av systemene. Dette har ikke gitt noen merkbar forbedring.
En stor del av rørene har og i denne perioden blitt lappet på og fornyet. Alle rør blir galvanisert før montering.
Disse nye rørene blir og utsatt for synlig tæring, like ofte midt på 3-4 meters rør som i bend.

På kjelevannssystemet har vi også korrosjonsproblem.
For eksempel sirkulasjon-pumpe no. 1 for exh.kjeler som ble demontert fordi det oppstod lekkasje i mech.seal.
Ved demontering viste det seg at også denne pumpen hadde store tæringer på aksel og i pumpehus. Akselen er av forkrommet stål. Tæringene har gått igjennom kromlaget og angrepet akselen.( ref.bilde 11,9 og 8 ) Impeller har store tæringer på innsiden av slite-banen som vender mot pakk-boks. ( ref. bilde 12og13 )
I pumpe-hus er det tæringer i ytre sirkel, og på kjølekappe for pakkboks er tæringene rett innenfor impellerens slite-bane. ( ref. bilde 16og17) Gangtiden på pumpe no. 1 er 4787 timer.
Vi kan om ønskelig ettersende bilder som dokumenterer dette.

Ved lange kabellengder og bruk av små releer kan det være problematisk å få releet til å falle ut når kretsen brytes pga. indusert spenning i kabelen. Dette gjelder spesielt mangeledere og vekselspenning. Dette kan løses ved å koble et RC-ledd over spolen. Er det noen som har en formening om dette. Vil en varistor gjøre samme nytten ? Hva er forskjellen på varistor og RC-ledd i denne sammenheng ?

Eksempel.
Vi har en SOR trykkbryter som er Exd(i)godkjent og vil bytte den med en av samme type.Produsenten har ikke fått denne Atex sertifisert ennå.
Kan denne trykkbryteren monteres?

Ved bruk av frekvensomformer for motorer opp til 1kW beregnet for bruk ved lave turtall, er det da nødvendig å utstyre motor med termistor? Eller vil en omformer av en viss kvalitet håndtere motorbeskyttelsen alene?