Fikk ikke opp bildet, dette er linken:
http://bildr.no/view/eFdFK2Zh

Hei,

For meg ser fotografiet (til høyre) ut som en nivåmåler.
Konstruksjonen er en differansetrykk-sensor, også kalt som DP-celle.

Illustrasjonen (til venstre) viser en lukket tank med overtrykk. La oss for i mitt eksempel anta at gasstrykket inne i tanken er 10 BarG. Dette gasstrykket tilsvarer en vannsøyle på ca 100 meter.

Når vi bruker en differansetrykk-sensor, og sender et trykk på 10 BarG inn på begge sider, er likevel trykkdifferansen null. Vi har således eliminert gasstrykket innvirkning på målingen av nivået.

Lavtrykkssiden av transmittern tilkobles gass-fasen, mens høytrykkssiden tilkoblet væske-fasen.

Netto-trykk er da kun representert av væskesøylen, det vil si nivået.

Instrumentet omgjør sensorsignet til et instrumentsignal som overføres til for eksempel niviregulatoren.

Det er snakk om en nivåmåling av en væske, ja, men i dette tilfellet benyttes det det en trykktransmitter for å måle væsken i tanken.

Om det er en DP-celle eller Gauge-transmitter vet jeg ikke, men det er vel egentlig irrelevant, da jeg i mitt eksempel har tenkt å måle trykket på bunn av tanken opp mot atmosfæretrykket (utenfor tanken).

Jeg lurte egentlig ikke på virkemåten til transmitteren, men plasseringen. Jeg har hørt at selve transmitteren, eller i hvertfall deler av den, skal sitte inne selve tanken. Dypt, men ikke helt i bånn for å unngå slamdannelse på membranen.

På bildet derimot er den festet til tanken med den metallkonstruksjonen som er festet under til høyre på den. Er det slik det er normalt å feste den, eller skal selve transmitteren ligge inne i tanken?

Spørsmål nr. 2 var om det er vanlig å bare kalle hele komponenten til høyre i bildet jeg linket til for transmitter, selv om det også sitter en trykkmåler (membran) og regulator i den.

Hei,

1A) Plassering av elektronikkenhet (Transmitter)
Det er unaturlig å plassere transmitteren inne i selve tanken. Da må den jo en en kapling som gjør at ikke væsken kan trenge inn i elektronikkhuset.

Det naturlige er å ha en transmitter som er installert på utsiden av tanken. Da holder det å ha et sprutsikkert transmitter-""hus"".

1B) Plassing av membran
Membran og transmitter er to forskjellige enheter. Membranen, som er i direkte kontakt med væsken er plassert utvendig på tanken.

Membran-enheten er typisk montert i et flensarrangement, slik det vises på din figur til venstre.

Fra den andre siden av membrenet er det typisk et kapilærrør som fører prosessvæskretrykket videre inn i sensorkammeret på trykktransmitters høytrykksside.

Altså: Prosessmembranet og kapilærrøret overfører væske-prosesstrykket inn til sensorkammeret i nivåtransmitteren.

Det kan være ulike grunner til at vi ønsker å gjøre på denne måten. Som du sier, dersom prosessmediumet er ""skittent"", lar vi denne skitne væsken presse mot membranet, og lar den rene kapilærvæsken overføre dette trykket inn i målekammeret på transmitteren.

2)
Ja, selve membranet og elektronikkenheten omtaler vi for Transmitter. På tegninger ville jeg tagget membranet som LE = Level Element og transmitteren som LT = Level Transmitter.

Dersom elektronikkenheten også har en reguleringsfunksjon, ja da det er snakk om en LIC = Level Indicating Controller, og ikke LT.

Slik du skriver har du: En LE (membran som funksjon å måle væskenivået) og LIC (regulator som har til funksjon å manupulere/justere nivået i tanken).

Med vennlig hilsen
Forumleder

Takk for et meget godt svar, det ble forståelig nå.

Har et lite tilleggsspørsmål.
Hva er årsaken til at det må legges inn en motstand med minst 250 ohm i serie med kalibratoren når den kobles opp til transmitteren, og vet du hva som er akseptabelt avvik for en transmitter under kalibrering med 5 punkts metoden før den må byttes ut?

Motstanden er for å gjøre om strømsignalet til et spenningssignal som kalibratoren bruker.

Hei,

Hva som er maksimal akseptabelt måleavvik, ja det avhenger av hvilket krav som stilles til måleresultatet.

Her er det snakk om nivåmåling i en tank. Jeg karakteriserer at dette er en typisk buffertank, og at det ikke er spesielt kritisk om ikke nivået i tanken måles med svært høy nøyaktiget.

Jeg tror at om det er noe måleavvik, har dette ingen konsekvens for hverken kvaliteten på produktet inne i tanken, eller driftsfarer for tankens sikkerhet.

Det er sikkert et poeng å hindre at tanken går helt tom for væske. Går tanken tom for væske, kan pumper etc nedstrøms tanken bli ødelagt hvis de jobber med luft og ikke væske. Tanken kan også fungere som en væskelås, det vil si hindre at det kommer eksplosjonsfarlig gass inn i det videre rørsystemet.

Samtidig er vi ikke interessert i overfylling av tanken.

Så, hva skal jeg svare deg med hensyn til kalibreringsnøyaktighet?

Måleavviket ved kalibrering i denne settingen bør være mindre enn ± 1 prosent av måleområde. I denne situasjon bør dette være mer enn godt nok.

Har du et måleområde på 0 - 1 meter, vil kravet til maksimalt måleavvik ved kalibrering være ± 1 centimeter. Det vil si at når væskenivået i tanken er f.eks 50 centimeter, skal måleverien være mellom 49 og 51 centimeter.