I et meste av litteratur (f.eks. Normguiden, kortslutningsberegninger fra Nelfo), lærebøker, kurs, sider på nett osv. står det at berøringsspenning regnes ut ved Uc = Ra*Id,maks. Hvor Ra er installasjonens overgangsresistans til jord. Men dette er vel en sannhet med modifikasjoner. NEK400 definerer ikke berøringsspenning som spenning mellom feilsted og jord, men som spenningen mellom to ledende deler (hvor den ene i noen tilfeller kan være jord). Så for tilfellet med berøringsspenning ved jordfeil i IT-nett vil jo maksimal forventet berøringsspenning komme an på hvilke potensialer du kan komme i kontakt med. I tilfellet inne i et bygg, der alle utsatte ledende deler er sammenkoblet, og hvor alle innkommende ledende deler er koblet til hovedutjevning, og hvor alt dette igjen er koblet til felles jordelektrode, så vil man jo aldri komme i kontakt med «sann jord». Man vil altså aldri utsettes for spenningen over jordelektroden i en feilsituasjon ettersom alt du kan berøre inne i bygget er koblet sammen før jordelektroden. Berøringsspenningen vil da være spenningsfallet over beskyttelsesleder frem til hovedjordskinna. I tilfellet der utstyr er separat jordet vil det imidlertid være nødvendig å også inkludere spenning over jordelektroden. Og etter hva jeg kan se skilles det på akkurat dette i NEK400 411.6.4. Så hvorfor oppgir da alle steder at berøringsspenning er Uc = Ra*Id,maks, uten å nevne at dette kun er for noen få tilfeller. Er det dette som er kravet i NEK400? Snakker her om inne i et bygg, ikke for stikkledninger, utendørs installasjoner osv. der vil jo «sann jord» kunne være tilgjengelig