Lærlinger skal ikke jobbe alene.
I elsikkerhet nr. 62 er dette utdypet:
ELEKTROLÆRLINGER SKAL IKKE ARBEIDE SELVSTENDIG
Nok en gang er det behov for å presisere retningslinjene for hvilke
oppgaver en elektrolærling kan utføre i lærlingperioden: Verken i forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk eller i opplæringsplanene.
ELSIKKERHET NR. 62 (2/02) 10
er det nevnt noe om at lærlinger ikke kan arbeide selvstendig - heller ikke de
siste 6 månedene av perioden.
At en lærling ikke kan arbeide selvstendig betyr at denne skal stå under faglig ledelse av en fagutdannet montør. Dette betyr ikke at montøren til
en hver tid skal «stå bak» lærlingen. Etter hvert som læretiden nærmer
seg slutten er det naturlig at lærlingen gis større frihet og oppdrag hvor vedkommende, etter individuell vurdering, fysisk kan arbeide alene, men
alltid under overoppsyn av en fagutdannet person. I hele
lærlingperioden er det alltid et krav om at risikovurderinger i forhold til
informasjon om anlegget, arbeidsoppdrag og valg av arbeidsmetode etter
fsl utføres av fagutdannet person. Etter valg av metode er det også den
fagutdannedes ansvar og plikt å gjøre vurderinger om hva som er
nødvendig utstyr og verneutstyr, og å påse at de valgte løsninger blir
fulgt.
Brudd på ovennevnte bestemmelser vil kunne medføre straffeansvar for
virksomheten dersom det skulle skje en ulykke.
Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) får fortsatt meldinger om
ulykker der lærlinger er involvert. Vi ser at mange av ulykkene skjer i
arbeidsoppdrag der man har valgt metode for å arbeide på eller nær ved
frakoblet anlegg. Ofte skjer ulykkene i forbindelse med at man skal
komme til anlegget for å gjøre spenningskontroll på arbeidsstedet ved for eksempel å fjerne isolasjonstape på ledninger, fjerne deksler rundt
skinner etc. I ettertid viser det seg at anlegget fortsatt var spenningssatt
grunnet feilmerking, forsyning fra andre kurser, feil arbeidssted og annet.
DBE presiserer at inntil man har gjort en spenningskontroll på
arbeidsstedet er anlegget å betrakte som spenningssatt, og bruk av
personlig verneutstyr må vurderes ut fra dette.
Nylig kom en lærling ut for en ulykke i et anlegg der det i sikringsskapet
ikke var mulig av merkingen å se hvilken automat som skulle legges ut,
for å gjøre aktuell kurs spenningsløs. Montøren valgte da å gjøre en
kortslutning i det aktuelle rommet. Deretter påbegynte montør og
lærling arbeidet uten å forsikre seg om at all spenning var frakoblet.
Lærlingen var i ferd med å koble ledninger i en koplingsboks ved tak da
han fikk strømgjennomgang mellom hendene.
Det viste seg i ettertid at kursen de hadde kortsluttet ikke kom fra det
sikringsskapet de trodde, men fra et skap i en annen etasje. Her var det
UZ-elementer og kun en av sikringen var røket.
ELSIKKERHET NR. 62 (2/02) 11
DBE ser svært alvorlig på slike forhold - både på grunn av de åpenbare
brudd på sikkerhetsbestemmelsene, og fordi man her har ansvar for den
praktiske opplæringen for framtidig elektrofagpersonell.
Etter det jeg leser ut av din mail er det ingen av de innleide elektrikerne
som hadde med seg lærlingen på jobb og hadde et spesielt ansvar for ham.
Dette er ikke lov.
Jeg vil også henvise til artikkelen hos DSB; Lærlinger lever farlig.
Lærlinger skal ikke jobbe selvstendig på elektriske anlegg. Likevel er
lærlingene nå den mest ulykkesutsatte gruppen i norske installasjonsvirksomheter. Av 52 kjente uhell innen installatørvirksomhetene var lærlinger og hjelpearbeidere involvert i hele 16 hendelser, noe som
utgjør over 30 prosent av ulykkene. -Nå må installatørvirksomhetene
skjerpe seg, sier Oddmund Foss , fungerende avdelingsleder for elektriske anlegg i DSB. Ansvaret er klart definert i forskriftene, likevel ser det ut til at mange av ulykkene rett og slett skyldes at lærlingene arbeider uten tilstrekkelig oppsyn og utfører mange oppgaver på egenhånd.
Resten finner du på denne linken:
Lærlinger lever farlig