Om det er all informasjon du har så skal du nok ikke tenke på jordfeilbryter Da er det å forstå startstrømmen til motoren og valg av overlast for det.

For å vite om det er krav til jordfeilbryter så må man vite mer. Nettsystem, strømstyrke, plassering.

Det er strengere krav på IT. Strengere krav til utstyr som ikke er så kraftige. Strengere krav til utstyr som er plassert i boliger.

Er enig med Finn i at vurdering av behov for jordfeilvern nødvendiggjør mer informasjon.

For næringsinstallasjoner forsynt med TN, samt IT med egen trafo (ikke delt med andre kunder), kreves det i liten grad jordfeilvern. Unntaket er kurser med stikkontakter til og med 20 A (32 A utendørs) som er allment tilgjengelige (avsnitt 411.3.3 i NEK 400:2018), samt spesielle installasjoner (i del 7 og 8 i NEK 400:2018).

For næringsinstallasjoner forsynt med IT, og felles trafo med andre, kreves det normalt jordfeilvern. Størrelsen på dette i mA fastsettes ut i fra 0,5 mA pr. kVA trafoytelse (ref. veiledning til avsnitt 6.4.3.7.1 c) i NEK 400:2018).

Ikke meningen å kapre tråden. Men hvorfor stiller man annerledes om man ikke deler trafo med noen andre? Jeg regner med dette gjelder andre virksomheter/boliger? Hvorfor skal det ikke være like strengt for oss som har vår egeneide trafo på bruket som henter fra høyspenten (et stort verkstedkompleks) som ?Det er jo like stor fare for at en jordfeil kan ligge å lure i hele anlegget internt og vente på at noen får hånd til hånd mellom jord og nabofasen. Jeg spør fordi jeg er genuint interessert i rasjonalen bak det. Risikoen er jo den samme i praksis? Eller overser jeg noe?

Du overser krav til internkontroll, samt om feilen påvirker sikkerheten for andre (virksomheter og/eller boligeiere).

For virksomheter med egen trafo stiller derfor normen (avsnitt 411.6.3 i NEK 400:2018) som minimum krav til utkobling av 2. jordfeil, samt detektering av første jordfeil. Oppstår det en jordfeil skal denne fjernes så raskt som mulig (internkontrollrutine).