her er det feil : IK2polmin / IN = 200A / 80A =2.5 ganger merkestrøm . sjekker karakteristikker på montørboka side 132 . den er ikke godkjent . legger ikke ut . i henhold til NEk 41A . jeg bytter til et C-char vern , I5 = IN * 10 = 16A * 10 =160A

230V IT, 16A B-char

IK_Maks (min) / IN = 200A / 16 = 12 ganger merkestrøm .

så den er OK ? allikevel .

STRØMBEGRENSENDE VERN : At et vern er strømbegrensende innebærer at strømmen brytes så tidlig at den ikke har rukket å stige til sin maksimalverdi.

kilde : http://www.elkraft.ntnu.no/~eeafag/41255/losninger/lf10.pdf

Vil det si at dersom det står 16A på en sånn sikring så løser den ut på 10A? dersom det er en strømbegrensende sikring.

Nei , Selvsagt ikke . 16A B-char sikring skal slå ut på

I2 = IN 16A * 1.45 = 23A innen 60 min. Og

I5 = IN 16A* 10 = 160A mellom 0.1 - 5 sek .

Strømbegrensende vern er et ord jeg har sett en gang og det var i NEK 434.5.2 . Ordet er ikke ved internett søk, ikke i leksikon. ikke på NEK sine begrepsliste, antakelig et ingeniør uttrykk . Men det defineres fra NTNU en sikring som bryter KORTSLUTNING.

Jeg tolker det som et felles ord for OV, kombivern og jordfeilbryter ( MCB, RCBO, RCCB på engelsk) . Men ikke en SPD eller overspennings vern (lynavleder) . Denne leder strøm til jord ved høy spenning (tennspenning over 230V) og legger ikke kursen ut ...

Gitte data

IT-TT-TN nett

U = 230V

IK3polMax = 5000A kortslutning ved fordeling

Ik2polMin = 400A i kortslutning enden av kabelen

Vern 25A C-char ICN/ICU = 6000A, 0.6kA bryte evne

Første krav = Utkobling mindre < enn 0.1 sek . vernet må ha stor nok bryte evne ved installasjonspunktet .

A)

B)

kabel 1 : 6 kvad CU, PVC. IK_Min400A .16A

kabel 2 : 6 kvad CU, PEX. IK_Min400A .16A

kabel 3 : 6 kvad AL, PVC. IK_Min200A .16A

kabel 4 : 6 kvad AL, PEX. IK_Min200A .16A

kabel 5 : 4 kvad CU, PVC. IK_Min400A .16A

kabel 6 : 4 kvad CU, PEX. IK_Min400A .16A

kabel 1 : I^2t < CU PVC 115C^2 * 6^2 = 476100 smeltepunkfaktor for leder og isolasjon .

kabel 2 : I^2t < CU PEX 143C^2 * 6^2 = 736164 smeltepunkfaktor for leder og isolasjon .

kabel 3 : I^2t < AL PVC 76C^2 * 6^2 = 207936

kabel 4 : I^2t < AL PEX 91C^2 * 6^2 = 298116

kabel 5 : I^2t < CU PVC 115^2 *4^2 = 211600

kabel 6 : I^2t < CU PEX 91^2 *4^2 = 132496

Andre krav = Utkobling mellom 0.1 - 5 sek . Vernet må bryte strømmen før leder når isolasjonens smeltepunkt

C)

kabel 1: 476100 / 400A^2 = 2.9 sek , før isolasjonen smelter grunnet stor ampere

kabel 2: 736164 / 400A^2 = 4.6 sek , før isolasjonen smelter grunnet stor ampere

kabel 3: 207936 / 200A^2 = 5.1 sek

kabel 4: 298116 / 200A^2 = 7.4 sek

kabel 5: 211600 / 400A^2 = 1.2 sek

kabel 6: 132496 / 400A^2 = 0.8 sek

Paradoks : For å få lav tidsverdi, må tallet over brøken være lite, og tallet under brøken stort.

Lav verdi på leder isolasjon og leder, og høy verdi på kortslutningsstrøm. Noe som direkte sier, man foretrekker små ledertverrsnitt, og dårlig isolasjonkvailtet som smelter på lav tempratur, for at kortslutningsstrømmen skal bli stor, dermed kort utkoblingstid.

Kabel 1 og kabel 2, Man får kortere utkoblings tid ved å bruke PVC enn PEX når tverrsnitt og Ik_Min er samme . Ser man på kabel 1 og kabel 5. Ved å bruke 6 kvadrat, får jeg lenger utkoblings tid enn ved å bruke 4 kvadrat ! Så har jeg for lang utkoblings tid, på 6 kvadrat. Må jeg bytte til 4 kvadrat !

Det kan være en teoretisk illusjon, for jeg har ikke målersultater på følgende eksperiment. Forlegge 2 parallell kurser med samme isolasjons type. Kurs 1 med 1.5 kvadrat CU, Kurs 2 med 2.5 kvadrat CU, fra samme fordeling. Begge kurser er på 20 meter, som ender i en stikk kontakt . Vil jeg måle samme IK2_polMin i begge kontaktene ? Kortslutningsstrømmen har med avstanden fra distribusjons trafoen, ikke fra tavla . Så ennå usikkerhet der .

D)

Vern : 25A B-char . I5 = IN * 5 = 250A . 5 ganger merkestrøm ( på vern tabell x-akse)

Vern : 25A C-char . I5 = IN * 10 = 250A . 10 ganger merkestrøm

Vern : 25A D-char . I5 = IN * 20 = 500A . 20 ganger merkestrøm

Kabel 1: 400A / 16A = 25 ganger merkestrøm . OK, B char, C char, D char

Kabel 2: 400A / 16A = 25 ganger merkestrøm . OK, B char, C char, D char

Kabel 3: 200A / 16A = 12 ganger merkestrøm. OK B char, C,char . IKKE D char .

Kabel 4: 200A / 16A = 12

Kabel 5: 400A / 16A = 25

Kabel 5: 400A / 16A = 25

kabel 3: D char vil ikke løse ut før kortlutningen når 20 ganger merkstrøm, og hvis kortslutningstrømmen bare er på 12 ganger , så løser ikke vernet ut ! Man må ha annen karakteristikk.

Kabel 3 :

D char 25A vil ikke løse ut på 12 ganger merkestrøm. 20 er IKKE mindre enn 12 .

C char vil løse ut for 10 er mindre enn 12.

B char vil løse ut for 5 er mindre enn 12 .

Kabel 4: Selv om utregningen sier at isolasjonstempraturen overstiger utkoblingstiden på 5 sek, (kabel 4 har 7.4 sek utkoblingstid) allikevel legger vernet ut på < 0.1 sek. For en C-char I5 legger ut på 10 ganger merkstrøm ! Og 10 er mindre enn 12, se eksemplet over . Så den er SAFE. Men man kan IKKE bruke D-char 25A på kabel 4, eller kabel 3.

Definisjoner

t = tid i sekunder

k = smeltepunktsfaktor i celcius for isolasjon og leder (PVC, PEX) og ( CU, AL).

S = tverrsnitt leder

IK3polMax = opplyst av Everk . Verdien øker jo nærmere man er Distribusjons transformatoren .

IK3polMax = 1.1 * Un / SQRT3 * (Z_ytre + (R fase * lengde kabel )) .

Ik2polMin IT TT = 0.95 * Un / 2 * 1.2 * (Z_ytre + (R_fase + lengde)) . Montør tab , side 138 .

Z ytre : Opplyst av Everk montør . Impedansen på inntaks kablene. Må man vite ik2polmin for å vite Z ytre . Montør s124

R_fase = Tabell montør side 139.

I^2 t = Gjennomsluppet energi på vernet . Finnes i tabell etter man vet IK_maks, og har valgt vern. Vernets bryteevne ICN/ICU må være større enn energien på I^2*t fra kortslutningen i tavla .

Montør s.133 : For å bruke tabellen MÅ man vite IK_max. Tabellen leses fra horisontal bunnlinje (Forventet Kortslutningsstrøm I/A, som er IK3polMax) når man vet IK_maks fra Everk. Velg deretter vern kurve.Trekk en vertikal strek fra opp til den krysser. Deretter til horisontal linje som sier I^2 t A^2s ( gjennomslupne energi i fordelingen) Vernets ICU ICN må være større enn denne verdien på vertikal linje på tabellen . Montør side 125, 132, 133 . Vern datablad.

Omvendt, har man et vern påstemplet 10kA ICU/ICN, kan man benytte

32A vern, og IK3pol Max = 2600A = 2.6kA største IK3polMax verdi fra Everk

25A vern og IK3pol Max = 3000A = 0.3kA største IK3polMax verdi fra Everk

20A vern og IK3polMax = 3200A = 0.32kA

16A vern og IK3polMax = 3900A = 3.9kA

10A vern og IK3polMax = 4000A = 0.4kA

Som det fremgår, ved større kortslutnings strømmer i skapet. Når bolig eller industri er nærmere trafo, tillates det mindre sikringer i fordelings skapet . Bor du i byen, må man ha mindre sikringer på hver kurs, nærmere trafo. Bor man på bondebygda, kan man ha store sikringer.

IT-TT Ik2 pol MIN = kortslutning 2 fase, lengst ute på kursen

IT-TT Ik2 pol MAX = kortslutning 2 fase ved fordeling

IT-TT-TN Ik3 pol MAX = kortslutning 3 fase ved fordeling

TN Ijf 1pol MIN = 1 fase kortslutning lengst ute på kursen . Jordfeil = kortslutning.

Bruk av forankoblet strømbegrensende vern reduserer kortslutningsstrømmen til etterfølgende vern. Smeltesikringer har gode strømbegrensende egenskaper, og egner seg derfor godt til "backupbeskyttelse", det vil si at det første vernet kobler ut eller begrenser strømmen til en verdi som ikke skader etterfølgende vern.

Vernleverandørene har tabeller som angir hvor strømbegrensende ulike vern er.

Bruk av "backupbeskyttelse" kan medføre redusert selektivitet.

Hei,

litt uenig i at smeltesikringer har strømbegrensende egenskaper i backup situasjon.

Den har gode strømbegrensende egenskaper i bryte øyeblikket ja ved kortslutning, men ikke som i en backup situasjon dersom smelte integralet er høyere enn den gjennomslupne energien på nedstrøms vern.

Backup fungerer på den måten at det oppstrøms vernet begynner og åpne, altså at det det dannes en lysbue inne i slukke kammeret. Nedstrømsvern får en redusert energi og kan løse ut før oppstrøms vern rekker og bryte helt. Det er en type fjær-teknologi som gjør at effektbryteren lukker tilbake igjen..

Jeg er litt usikker på hva du vil frem til her (litt for teoretisk selv for meg :-).

Min forståelse av backupbeskyttelse er følgende:Om et vern har mindre bryteevne enn forventa kortslutningsstrøm der det er plassert, så må det plasseres et vern på forsyningssida med høy nok bryteevne. Vernet på forsyningssida gir da backupbeskyttelse for det etterfølgende vernet.

Denne backupbeskyttelsen kan ivaretas ved at foranstående vern kobler ut strømmen. Alternativt kan vernet på forsyningssida begrense strømmen (= strømbegrensende egenskaper) slik at etterfølgende vern ikke blir skada.

De ulike vernleverandørene har tabeller som viser backup og selektivitet mellom ulike vern.Er man usikker er det lov å kontakte vernleverandøren.

Her har dere misforstått hva et strømbegrensende vern er!

Schneider LA9LB920 (Current limiting device)

Et GV2L20 motorvern fra schneider har oppgitt max. 4kA bryteevne ved 690v.Dersom du kobler LA9LB920 (current limiting device) inn foran dette vernet vil GV2L20 kunne benyttes ved kortslutningsytelser opp til 35kA siden LA9LB920 begrenser gjennomsluppet strøm til 1000A, og slipper dermed igjennom nok strøm til at GV2L20 løser ut i henhold til kurvene. Kortslutningsnivået GV2L20 "ser" blir dermed 1kA.

Ved en kortslutning vil du dermed ikke kunne oppnå mer enn 1kA kortslutning på sekundærside.

Dette skjer ved at elektronikken i LA9LB920 BEGRENSER gjennomsluppet strøm. Denne enheten er typetestet mot spesifikke vern og kan KUN benyttes mot disse. Derav ordet strømbegrensende vern, akkurat det ordlyden tilsier. Har ingenting med backupverdier eller gjennomsluppet energi fra andre vern.

Databladene på LA9LB920 mangler endel relevant informasjon, så dere må eventuelt kontakte Schneider for mer informasjon...

LA9LB920: https://www.se.com/ww/en/product/LA9LB920/current-limiter%2C-tesys-u---tesys-gv2%2C-32a-690v%2C-activation-1ka%2C-iq-100ka%40440v%2C-din-rail-mounting/

GV2L20: https://www.se.com/ww/en/product/GV2L20/motor-circuit-breaker%2C-tesys-deca%2C-3p%2C-18-a%2C-magnetic%2C-rotary-handle%2C-screw-clamp-terminals/

Det er fullt mulig at jeg ikke har sett helheten i/sett sammenhengen mellom strømbegrensende vern og begrepet backupbeskyttelse. I så fall er jeg neppe alene om dette. :-)

Det hadde vært fint med en mer generell beskrivelse av hvordan denne tematikken skal forstås. Gjerne som en beskrivelse fra en vernleverandør.

Var i kontakt med Schneider angående dimensjonering av slike kretser, og da var det overstående svar jeg fikk. Ser flere vernleverandører har fått dette bygget inn i vern etter hvert, slik at man slipper eksterne moduler.

Se f.eks. https://library.e.abb.com/public/136e3162135949f48b30027155e7f1d2/Current%20limiting%20circuit%20breakers8-14.pdf

Hei!

Nyttig artikkel om backup: https://www.abb-conversations.com/2017/04/choices-for-electrical-installations-selectivity-or-backup/

Poenget med backup er at man kan benytte et vern oppstrøms et annet vern som ikke har tilstrekkelig bryteevne. Baksiden er man ifølge tabeller vil nå i selektivitetsgrensen, så om kortslutningsnivået er for høyt så risikerer man at anlegget ikke blir selektivt. Normalt sett fungerer det slik som en annen skrev her i tråden at begge vern begynner å åpne og på den måten blir strømmen mulig å bryte for verden nedstrøms. Men blir kortslutningen stor nok så vil vernet oppstrøms også åpne, derfor er det alltid oppgitt en selektivitetsgrense for backupvern.

Current limiting eller strømbegrensende vern har med bryteteknikken i brytekammeret i effektbrytere å gjøre, i dag er stort sett de fleste effektbrytere opp til 400A eller 630A strømbegrensende. Kommer litt an på leverandør og spenningsnivå.

På -90-tallet og til dels på 2000-tallet var ofte effektbrytere kun strømbegrensende i egne bryterversjoner, slik at man måtte bestille dette spesielt.

Fant bare denne ved kjapt google søk, men her er current limiting greit beskrevet: https://library.e.abb.com/public/9147d214ed83662e852575cf005ac7b5/1SXU210170B0201.pdf

Som man ser så er formålet med en slik current limiting bryter å begrense i2t ved å bryte kortslutningsstrømmen av raskt.

Videre fins det en annen kategori current limitere som egentlig bare er kortslutningsbegrensere. Disse blir ofte omtalt som short circuit limiter (SCL), Current Limiting Device, osv. Disse kan som regel forankobles et motorvern slik at man kan nyttegjøre seg av motorvern til å ta ut styre/målespenning. Typisk bruk er i 690V anlegg, veldig ofte på skip. Kan se slik ut: https://library.e.abb.com/public/c79d164b2416e37748257c3e00350493/Current%20limiting%20feature%20in%20LV%20networks.pdf

Må bare brukes der komponentene er testet mot hverandre, men der har både Schneider og ABB tabeller.

Håper dette bidrar til oppklaring og ikke til forvirring :-)