Vi har diskutert dette med jording på 400V TN anlegg, der konklusjonen er at man bare trenger å slå ned noen spyd etter hverandre for å få dypjord i stedet for ringjord, alternativt legge ut noen meter kobberwire i dypere jordsmonn ved boliger og mindre bygg.

Dette gjelder således på større bygg også der man eksempelvis bruker pelene som dypjord og sveiser seg på peler i stedet for å legge ringjord. Hensikten er å føre overspenninger fra lyn og lignende lengst mulig ned i bakken som vi har oppfattet er hovedformålet til denne jordingen på 400V TN anlegg.

I fravær av ringjord kommer alltid spørsmålet rundt potensialforskjeller rundt bygget, men vil det være et problem på 400V? Er ikke potensialforskjeller mest farlig i IT-systemer hvor det kan oppstå stående jordfeil? I et 400V anlegg vil man aldri få en stående jordfeil noe sted uten at et vern eller jordfeilvern løser ut, og dermed heller ikke noen store farer med potensialforskjeller rundt bygget? Er jeg helt på jordet når jeg tenker slik?

Så kommer da også spørsmålet om behov for jording av lysmaster og lignende som ligger mer enn 10m fra bygningen. Det er jo sagt som en tommelfingerregel at man skal utjevne master og lignende som ligger mer enn 10m fra ringjord. Men hva hvis man ikke har ringjord og kun dypjord som beskrevet over? Vil man da alltid måtte utjevne master uavhengig av hvor langt fra bygningskroppen de er, siden ringjord ikke er lagt?

Jeg skjønner at det sikkert er fornuftig å legge ringjord i mange tilfeller, men det er alltid et økonomisk spørsmål, og ikke minst et spørsmål om den faktiske funksjonen til jordingen. Er ikke dyp jord bedre enn ringjord som lynavleder?