Velkommen til Trainor Forumet

Noen spørsmål ang. utjevning av sluk på bad. IT nett uten tjømemuffe i begge scenarioer:

• Ved renovering av bad, vil det da være krav til utjevning av sluk hvis sluk og rist er av plast + gulvbelegg?
• Vil det være behov for utjevning av sluk når det er plast rør og plast sluk/ rist og støpejernsrør "lenger ned i systemet"

Beskriv gjerne erfaringer. Har aldri vært borti dette før...

Renault Twizy

Denne bilen, definert som motorsykkel trekker 2kW ved lading.
Kommer med fast ladeledning, med støpsel.
Nå som det ikkje er lov lenger med 10A / stikkontakt løsning, sier leverandøren at man må brukke overgangsledning.
Sette opp ladeboks, med overgangskabel til Schuko er for meg komplett idiotisk. Noen som har noe innspill her?

544.1 sier følgende om dimensjonering av utjevningsledere: Ledertverrsnittet for utjevningsledere for beskyttelsesformål for tilkobling til hovedjordklemmen/hovedjordskinnen skal være større eller lik halvparten av største ledertverrsnittet som er benyttet for beskyttelsesjordledere i installasjonen.

Jeg leser dette slik at dersom jeg har en installasjon med verksted og kontorlokaler, og har en elkjel med ledertverrsnitt 4g95AL, så må alle utjevningsledere i kontorlokalene minst være 25mm2, selv om kontorlokalene kun har 3g2,5 som ledertverrsnitt.

Spørsmål 1:

Spørsmålet er satt litt på spissen, og jeg ser tydelig hva NEK'en skriver, men lurer på om det kan være mulig å gjøre en egen risikovurdering her, feks at i områdene rundt elkjelen (teknisk rom) så brukes 25mm2 som utjevningsleder, mens i områder utenfor elkjelen (kontorlokaler) brukes 6mm2 som utjevningsleder?

Spørsmål 2:

Kan man bruke formelen i 543.1.2 for å "senke" kravet til utjevningsledere også?

Ta eksempelet med en elkjele (største ledertverrsnitt i installasjonen) som skal ha 4g95AL. Ved å sette en jordfeilbryter på feks 300mA i forkant, kan man kanskje redusere kravet til beskyttelsesjordlederen fra 95mm2 til 6mm2...

Da vil jo også alle utjevningsledere kunne legges som 6mm2. Har jeg forstått dette riktig?

Skal forsyne et bygg med to trafoer. Systemjording på hver trafo/hvert anlegg TN-C-S. Det blir i realtiteten to separate systemer i et bygg. Er det da i orden å ha en felles jordelektrode for trafoer og bygg, en PEN-splitt i hver fordeling, og forøvrig felles jordingssystem med utjeningsforbindelser osv.? Bortsatt fra jordingsanlegget er systemene adskilt ).

Har lest gjennom forumene her uten å finne et definitivt svar på dette. Må en UPS som benyttes som nødstrømskilde stå i en annen branncelle enn fordelingen for normalkraft?

Eller kan f.eks. gassing av rommet for å slukke brann med både normalkraft og UPS være tilstrekkelig for at strømforsyningene anees uavhengige? Eventuelt en funksjonssikker UPS (dersom dette finnes)?

Ser veldig mange steder at hovedfordeling og UPS står i samme rom, eller at UPS-kurser for nødstrøm legges til hovedfordeling for normalkraft.

Dersom beskyttelse mot jordfeil og kortslutning anordnes med jord og kortslutningssikker forlegning av kabler frem til fordeling, hva gjør man da i fordelingen (frem til kurssikeringer)? Som regel er det f.eks. en lastskillebryter på inntaket i en fordeling. Kanskje et overspenningsvern. Må da f.eks. lastskillebryteren være jord og kortslutningssikker? Finnes det jord og kortslutningssikker lastskillebryter?

I et TN-C-S-system, er det da krav til at N-skinne i hovedtavle skal kunne frakobles? Eller kan du benytte en 3-polet hovedbryter på inntak (hvor da PEN leder går ubrutt videre) og foreta PEN splitten etter hovedbryter. Det vil da ikke være noen frakoblingsmulighet for N-skinne i hovedfordelingen. Ser at i f.eks. Normguiden s 272 er alle eksempler utførelse med Pen-splitt i forkant av hovedbryter, med påfølgende 4-polet hovedbryter som da gir mulighet for "total" utkobling av hovedfordeling.

Studerer litt NEK 439 og utforming av tavler. Sliter i den forbindelse litt med å se krav til overlastbeskyttelse internt i tavler i denne normen. Finner at tavler skal være beskyttet av virkningene av kortslutningsstrømmer, men ikke noe om beskyttelse mot overbelastning. Er det NEK400 som regulerer krav til dette også internt i tavler?

Dette er da spesielt relevant der det foretas nedtrappning av tverrsnitt internt i tavla slik at In på hovedbryer > Iz for skinna internt i tavla etter nedtrappning.

Er dette greit uten overlastbeskyttelse av nedtrappningen? I så fall, forutsetter dette da at de tilkoblede laster etter nedtrappning defineres som "fast belastning", eller at summen av merkestrøm på utgående vern er mindre enn strømføringsevnen til skinna i tavla etter nedtrapningen?

Hvorfor er det ikke krav til jording av kabelbroer? Ved en overledning på en kabelbro vil jo da kabelbroen spenningssettes og vern vil jo ikke løse ut ettersom det ikke er noen returvei for strømmen. Da vil vel kabelbroen stå der spenningssatt og utgjøre en stor berøringsfare skulle noen ta på den og en annen jordet ledende del? For stigeledninger på kabelbro er det jo heller ikke nødvendigvis noe jordfeilvern som ivaretar personsikkerheten.

Skal ventilasjonskanaler utjevnes ved bruk av beskyttelsesmetoden "automatisk utkobling av størmtilførselen" i NEK400:2018?

NEK400:2018 kapittel 411.3.1.2 stiller krav til utjevningsforbindelser for beskyttelsesformål. I MERKNAD der refereres det videre til avsnitt 542.4 for en liste over elementer som skal utjevnes. I avsnitt 542.4, VEILEDNING 2, refereres det igjen videre til tillegg 54B. I tillegg 54B er det tegnet inn utjevningsleder for beskyttelsesformål tilknyttet kanal for "luftkondisjonering". Er dette å tolke som at ventilasjonskanaler skal utjevnes?