Velkommen til Trainor Forumet

Skal ventilasjonskanaler utjevnes ved bruk av beskyttelsesmetoden "automatisk utkobling av størmtilførselen" i NEK400:2018?

NEK400:2018 kapittel 411.3.1.2 stiller krav til utjevningsforbindelser for beskyttelsesformål. I MERKNAD der refereres det videre til avsnitt 542.4 for en liste over elementer som skal utjevnes. I avsnitt 542.4, VEILEDNING 2, refereres det igjen videre til tillegg 54B. I tillegg 54B er det tegnet inn utjevningsleder for beskyttelsesformål tilknyttet kanal for "luftkondisjonering". Er dette å tolke som at ventilasjonskanaler skal utjevnes?

Er det krav om måleromkobler på all energimålere med måling via strømtrafo? Hvor står i så fall krav til dette? Eller er dette kun noe nettselskapene krever?

Hvordan kan skjøting av kabel løses iht. NEK400 kapittel 526?

Tolker det dit at glattskjøt med hylser og krymp er tillatt, også uten tilgang for inspeksjon (526.3).

Vil det da si du kan glattskjøte en kabel, stripse den fast over f.eks. himling til tak eller en bro, (for mekanisk beskyttelse og strekkavlastning) også er det ok?

Hvordan oppfyller man 526.5 med en glattskjøt? Må glattskjøten i tillegg legges i en kapsling? Eller er ikke ledertilkobling (som det heter i 526.5) det samme som sammenkobling (som det heter i 526.3)?

I TN-C-S systemer er det som regel en jordelektrode i nettstasjonen som er tilkoblet trafoens nullpunkt, og en annen jordelektrode i innstalasjonen som er tilkoblet hovedfordelingen. Se figur 3L i NEK 400. Mellom trafo nullpunkt og hovedfordeling går det en PEN-leder. I dette tilfelle danner da jordelektroden i nettstasjonen og jordelektroden i innstallasjonen en parallell strømvei til PEN-lederen. Så fra PEN-splitten vil eventuelle strømmen i N-leder vil da fordele seg mellom PEN-leder og koblingen jordelektrodene danner når strømmen returnerer til trafoens nullpunkt.

Er ikke denne parallellkoblingen et problem? Det vil da gå ukontrollerte strømmer i jordingssystemet mellom hovedfordeling og trafo. Også med tanke på EMC?

F.eks. når det er nettstasjon i bygg, og det iht nettleverandørs krav er laget f.eks. en fundamentjordelektrode i nettstasjonen, det vil da kunne være veldig lav impedans mellom denne og innstallasjonens jordelektrode, f.eks. via armering. Det er vel til og med anbefalt at disse kobles sammen så impedansen blir veldig lav? Da vil jo en vesentlig del av returstrømmen i N-leder går gjennom armering osv. i parallell med PEN-leder. Eller tenker jeg feil? Hvordan håndteres dette?

Vurderer å benytte en ringformet utjegningsbuss for bedre utjevning i et IKT rom. Noen som har greie på hvordan dette utføres? Er det tilstrekkelig å legge en 25 kvadrat jordleder på kabelbru rundt rommet, og utjevne utstyret mot denne?

Hvordan håndteres en gammel kabel i bakken som ikke lenger skal brukes? Det er fryktelig kostbart å grave opp hele grøften, asfalt osv. for å fjerne den. Kan den bare termineres i hver ende med en endehette el. og bli liggende? Eller må den fjernes?

Kan noen forklare meg bakgrunnen for at normert spenningsfaktor er endret fra 0,95 til 0,9 ved feks beregning av Ikmin? Jeg trodde dette hang sammen med et maksimalt forventet spenningsfall på 5%. Er dette nå 10%?

Hei

Har en del anlegg med flere parallelle generatorer uten tilknytning til eksternt forsyningsnett, dvs. utelukkende øydrift. Anlegget er utført som TN-S, og N-leder er kun forankret til jord i hovedfordeling. 4-polte brytere fra generator.

Det har kommet opp et spørsmål ang. hvorvidt det burdet vært 3-polt brudd fra generatorer. Dette på bakgrunn av at selve generatorstyring (spenningssensing) og den motoriserte generatorbryteren henter styrestrøm oppstrøms fra generatorbryteren. Dvs. at når generatoren er i drift, og generatorbryteren er åpen så er nevnte utstyr i praksis tilkoblet N-leder uten forankring til jord.

I tolkning 11 er det presisert at forbindelsen mellom nøytralpunktet hos generator og punktet hvor N-leder forbindes til PE ikke skal være tilkoblet noe forbrukerutstyr. Det vanlige arrangementet for slikt utstyr er at det blir hentet ut spenning før generatorbryter (oppstrøms) via en styrestrømssikring på alle faser + N. Dette er nødvendig for å kunne legge inn generatorbryter ved hvis tavlen er mørk i utgangspunktet. En kommer ikke unna spenningsmålingen som generatorstyringen benytter til beskyttelsesformål, synkronisering, beregning av effekter etc.

Hvordan bør en håndtere dette?

Hei

Liten sak jeg grubler på jeg ikke finner helt ut av.

Bytte av gammelt sikringsskap med UZ elementer som inntakssikringer eksempelvis på loft - ingen OV i skap. Det monteres nytt overbelastningsvern i sikringsskap for installasjonen.

Men, kan UZ elementene på loftet brukes opp som kortslutningsvern for installasjonen? Så klart gitt det er selektivitet osv., samt at det ikke er tegn til varmgang eller lignende. Eller må vi bytte til nytt KV? Det er jo i mange tilfeller enkelt å kunne bruke opp det som sitter der.

Har fått en påstand angåede IPgrad og EX beskyttelse, er litt uenig så spør her

1: Degradert IP klasse er ikke brudd på EX for lys, da hver del har tennsikre tilkoblinger i armaturer. EX klassen på armaturene er bryteren samt ballasten og klemmene, kapslingen er kun IP beskyttelse ( chalmit og Ceag sone 1 utstyr)

2:Viss tilstand Meggeresultat innenfor krav trenger ikkje lysarmaturer å bytte når dei er tømt for vann dersom komponenter ikkje er defekt eller korrodert.

Kan dere gi et fornuftig svar?