Velkommen til Trainor Forumet

Jeg har 2 spørsmål vedørende lading på Schuko.

1.

Etter at nye NEK 400 2022 kom så ble det forbudt med lading på Schuko på nye anlegg.
Jeg ser flere steder på nettet at folk påstår at dette gjelder for "faste ladeplasser" som f.eks. hjemme og på jobb. Og at de fortsatt er tillat å "nødlade" på schuko, så lenge det ikke er din faste ladeplass. Jeg ser ikke helt hvor i NEK det åpnes for dette.

Det eneste jeg finner må være i 722.1 hvor det står at 722 gjelder

"for kurser beregnet til å forsyne energi til elektriske kjøretøy hvor merkestrømmen for ladeutstyret er > 5A"

Vil dette da si at dersom kursen ikke er beregnet for lading av elbiler så gjelder ikke 722 i det hele tatt? Jeg synes det virker litt pussig.

Eller er det andre åpninger for lading på Schuko som jeg ikke finner?

2.

Hvis lading på schuko er helt forbudt, også som nødlading, betyr det da at schuko-laderen med Mode 2 "ladekladd" i praksis er forbudt? (Sett bort i fra eldre anlegg som er bygget etter NEK 400:2014/2018 hvor denne fortsatt kan brukes)

Hei sann,

Jeg har kjøpt* endehylse tang typen knipex. Kolega mener at det er ikke lov å bruke endehylse tang uten "mekaniske klikk ved maksimal press" (hvis du forstår).

Er det tillatt å bruke knipex endehylse tanga?

Hei.

I vår bedrift holder vi på å sette opp en ny produksjonshall for sveising.

I denne hallen er det uttakssentraler fast montert på vegg. Disse sentralene har industri stikkontakter 216-6, 416-6 og 432-6(TN-system), som er forbrukerkurser og skal betjenes av sveisere, mekaninere, ol.

Disse skapene ble levert med automatsikringer, og leverandøren av sentralene sier dette er tilstrekkelig, noe jeg er uenig i.

Jeg mener skapene skal være utrustet med strømstyrt jordfeilvern for alle kurser opp til og med 20A for å oppfylle kravene i NEK 400 411.3.3. -Beregnet til almen bruk av ikke sakkyndige

Tolker jeg det riktig når jeg definerer dette til å være allmen bruk, og at det skal være jordfeilbryting på dette anlegget?

heisann! Noen her som kan fortelle meg hvordan instruksen er på sluttkontroll av gatelys? Min plan var å sjekke ik2 min og maks ved siste stolpe. I fordelingen står det en jordfeilbryter på 100mA. Må jeg da sjekke at hver eneste stolpe klarer å løse ut jfbrytern?

Jeg har en hovedtavle med flere tilhørende skapmoduler ved siden av hverandre bortover i tavlerommet. Felt for inntak hvor forsyning fra trafo kommer inn, er en egen modul med egen dør. I dette feltet blir PEN-leder splittet. Hvordan er normal praksis å merke dette inntaksfeltet/døren.

TN-C, TN-C-S ...?

kan man starte et eget firma når man er ferdig på teknisk fagskole og gå praksis som saksbehandler uten at man har ansatt en installatør?

Hvilken kompetansekrav stilles til de som godkjenner heiser ombord på skip? Kan personell uten elektro kompetanse godkjenne disse?

Hei.

Kan et elektroforetak som har rammeavtale med en kommune med en by på ca 12000 innbyggere samtidig inngå avtale om å utføre elkontroll på alle byggene til denne kommunen?

Hei. Spørsmålet gjelder en offshore installasjon som skal stå i Norge. Normene for meg er uklare når det gjelder valg og kriterier for bruk av dobbel kompresjons-nippel med klemring for armering, og støpenippel (barrier gland), i direkte innføring i Exd kapslinger (der indirekte vil være tilhørende Exe kapsling, med en Exd transit mellom disse). Dette i sammenheng med bruk av RFOU/BFOU med braided armor.

Jeg kjenner NK31 sin fortolkning og oppskrift for bruk av enkel kompresjons-nippel (through gland) fra 2019. Denne er veldig god og enkel å ta i bruk.

I henhold til NEK EN 60079-14:2014, "10.6 Tilleggskrav til beskyttelsestype «d»
– Eksplosjonssikre kapslinger" og "10.6.2 Valg av kabelgjennomføringer", så går det litt i surr. Det eneste konkrete jeg finner om dobbel kompress, er dette: "10.6.1 Generelt Dersom en Ex «d»-nippel som strammer via tetningsringen (kompresjon) benyttes sammen med skjermet eller armert kabel, skal innføringen være av den typen der armering eller skjerm avsluttes i nippelen, og at komprimering påføres den indre kabelkappen". Samtidig så godtar "NK31 oppskriften" armert kabel som direkte innføring under visse forutsetninger...

Det andre jeg finner er:

"10.6.2 Valg av kabelgjennomføringer

b) Kabler og nipler oppfyller samtlige av følgende krav:
– Kabelnipler er i samsvar med IEC 60079-1 og sertifisert som utstyr
– Kabler som brukes samsvarer med 9.3.2(a)
– Den tilkoblete kabelen er minst tre meter i lengde

NEK-VEILEDNING Kabelnipler under punktet b) er i
hovedsak kompresjonsnipler."

Dette ser jeg på som krav for både dobbel og enkel kompress. Det er veldig rart for meg at en dobbel kompress kan nyttes kun over 3 meter, mens man kan nytte through gland over 0,5m (så lenge de andre kravene er oppfylt, eks kun for IIA og IIB). Personlig anser jeg en dobbel kompress gland for å ha langt bedre beskyttelseegenskaper enn en through gland (enkel kompress nippel).

Det må være noe jeg missforstår her? Blander jeg terminologier?

Konkrete spørsmål:

1. Hva er kriteriene for bruk av dobbel komp Exd gland som direkte innføring i Exd kapsling?

2. Når kan man ikke nytte en dobbel kompress Exd gland som direkte innføring i Exd?

3. Når må man nytte en Exd barriere gland (støpenippel) som direkte innføring i en Exd kapsling, når through gland og dobbel kompress gland ikke tilfredstiller kravene til installasjonen?

FSE stiller krav til 2 personer ved arbeid på eller nær ved uisolert LS linje. Det er hos noen netteiere et ekstra krav om at begge personene må være energimontører. Kan man
"overstyre" et slikt krav fra nettselskapet og henvise til at forskriftene ikke krever at person nr. 2 skal være fagutdannet og benytte seg av f.eks en Elektriker som mann nr. 2